En personlig teologisk kunnskapsbase bygget gjennom bibelstudier og studier ved MF vitenskapelig høyskole. Her samles artikler om Det gamle og nye testamentet, kirkehistorie fra oldkirken til reformasjonen, kristologi, systematisk teologi, verdensreligioner og global kristendom — artikler basert på akademiske kilder, primærtekster og egne studier og refleksjoner.
Dette nettstedet inneholder 210 artikler.
Det gamle testamentet — skapelsen og syndefallet, patriarkene og pakten, loven ved Sinai, profetenes sosialetikk og de poetiske bøkenes visdom. Artiklene leser GT både på egne premisser som Israels hellige skrift og i lys av NT-løftenes oppfyllelse i Jesus.
Det nye testamentet — de fire evangeliene, Apostlenes gjerninger, Paulus' brev og Johannesskriftene. Mappen inneholder både oversiktsartikler og dybdeanalyser av enkeltbøker og nøkkeltekster, med Keeners kulturhistoriske kommentar som sentral kilde.
Kristendommen utenfor den vesteuropeiske tradisjon — Afrika, Latin-Amerika og misjonshistorien. Mappen dekker kontekstuell teologi, religionsdialog med islam, rasisme og kirkens ansvar, og Den norske kirkes selvforståelse som misjonær folkekirke.
Den brede historiske bakgrunnen for Bibelens og kirkens verden — menneskets opprinnelse, de første sivilisasjonene i Mesopotamia og overgangen fra antikken til middelalderen. Færre artikler enn i de andre mappene; fungerer som orienterende bakgrunnsartikler.
Kirkens to tusenårige historie — fra de første kristne menighetene i Romerriket til reformasjonen og moderniteten. Mappen dekker oldkirkens kristologi og treenighetsstrider, martyriet og klosterbevegelsen, middelalderens mystikere og skolastikere, og Luthers reformasjon med dens teologiske og historiske konsekvenser. Artiklene er organisert kronologisk og tematisk.
Hvem er Jesus Kristus — og hva sier kirkens bekjennelse om ham? Mappen spenner fra historisk Jesus-forskning og evangelienes portrett til inkarnasjonsteologien og oppstandelsen. Artiklene hænger tett sammen med kirkehistorie-mappens kristologiartikler om Nikea og Kalkedon.
Kvinner i bibelsk og kirkelig sammenheng — de navngitte kvinnene i evangeliene, kvinner og åndelig autoritet gjennom kirkehistorien, og feministisk hermeneutikk som tolkningsperspektiv. Artiklene står i dialog med både historisk-kritisk forskning og systematisk teologi.
Hvordan leser og tolker man Bibelen? Mappen gir innføring i hermeneutikk og de åtte eksgetiske metodene, norsk bibeloversettelseshistorie og ideologien bak oversettelsesvalgene, samt egne innføringsartikler for hebraisk, gresk og ulike bibelske sjangre.
Sentrale bibelske og historiske skikkelser — fra GT-patriarker og profeter til apostler, kirkefedre og martyrer. Artiklene kombinerer biografisk informasjon med teologisk analyse av personenes rolle i Bibelens fortelling og kirkens utvikling.
Bibelske og historiske steder som er sentrale i Bibelens fortelling — Jerusalem, Betania og andre steder som er mer enn geografiske punkter. Artiklene gir kulturhistorisk og teologisk bakgrunn for stedenes rolle i Skriften.
Systematisk og dogmatisk teologi — de store spørsmålene om Guds natur, menneskets situasjon og frelsens innhold. Mappen dekker gudslære (treenigheten, gudsbevisene, apofatisk teologi), frelseteologi, etikk, eskatologi og teologisk metode. Mange artikler hænger tett sammen med kirkehistorie- og kristologi-mappene.
Kronologiske oversikter som hjelper leseren orientere seg i bibelhistoriens og kirkens lange tidsløp — fra skapelsen og GT-patriarkene til NT-tidens menigheter og oldkirkens kirkefedre. Nyttige referanseartikler som lenkes til fra innholdsartiklene.
Det kristne livet i praksis — fra grunnleggende trosspørsmål som nåde, frelse og synd, til spiritualitet, sakramenter og fellesskap. Mappen inneholder både teologiske innføringer og personlige refleksjoner over enkeltbibelvers, og er wikiens mest varierte mappe.
De store verdensreligionene og livssynene — jødedom, islam, hinduisme og buddhisme — i møte med kristendommen og i norsk kontekst. Mappen dekker både teologiske likheter og forskjeller, religionenes hellige skrifter, og bredere livssynsspørsmål som sekularisering og religionsdialog.