Misjonens utgangspunkt
Misjon springer ut av Treenighetslæren og kristologien: Faderen sender Sønnen, Sønnen sender apostlene utstyrt med Den hellige ånd (jf. misjonsbefalingen Matt 28:19). Målet er å trekke mennesker inn i det lovprisende fellesskapet for Gud i kirken.
Kirkens kjernevirksomhet er sentripetal (trekke inn: messen som himmelen på jord, Gudsnærværet i ord og sakrament) og sentrifugal (sende ut: gudstjenesten etter gudstjenesten, lekfolkenes vitnesbyrd i det daglige).
Tidlig misjon og kontekstualisering
Xi’an-stelen (Kina, 781) er et monument som illustrerer tidlig kontekstualisering: Nestorianske kristne nådde Kinas Tang-dynasti og fikk kongelig støtte i 638. Stelen er ca. 3 m høy og beskriver “den lysende religion fra det østromerske riket.” Religionen ble tolket som en form for taoisme — et eksempel på synkretisme og tilpasning.
Hieronymus (ca. 345–450): “Jesus er nærværende alle steder — ved Thomas i India, ved Peter i Roma, ved Paulus i Illyria…”
Folkekristianisering i middelalderen skjedde gjennom henvendelse til territorielle myndigheter, ordensvesenet (klosterordener som “lette tropper”) og lekfolket som vitner i daglige nettverk. Pave Gregor den Store sendte Augustin og 40 andre til England i 597 på oppdrag fra kong Ethelbert etter påvirkning av hans dronning Bertha.
Kontekstualisering som begrep
Kontekstualisering = Teologi i dialog med en særskilt kultur; å gi evangeliet en form og ramme som gjør det forståelig i en kulturell kontekst.
Fem kontekstualiseringsmodeller (Bevans/Johnsen):
- Antropologisk — Mottakeren bestemmer innholdet
- Oversettelsesmodellen — Evangeliet er universelt og oversettbart
- Syntetiserende — Samtalemodellen, forutsetter samstemthet
- Transcendentale — Forutsetter universell åndelig åpenhet
- Praksismodellen — Frigjøringsteologi, fokus på sosial endring
Protestant misjon ca. 1700–
Bartholomäus Ziegenbalg (1682–1719) — “Morning Star of Mission.” Teolog fra Halle, sendt til den dansk-norske kolonien Trankebar i India 1706. Fem prinsipper: Kirke og skole grunnlegges samtidig, bibeloversettelse, religionsstudier, oppsøkende virksomhet på morsmålet, mål om en indisk kirke med indisk presteskap.
William Carey (1761–1834) — “Father of Modern Mission.” Baptist, til India 1793. Motto: “Vent store ting av Gud! Våg store ting for Gud!”
Det 19. århundre — misjonsårhundret:
- Fra kongemisjon til frivillig lekfolksmisjon
- Angloamerikansk dominans — transnasjonale vekkelser
- Karismatisk: misjon som “de varme hjerters sak”
- Stor kulturell og politisk betydning: skole, helse, språkarbeid, bokproduksjon
Det Norske Misjonsselskap (NMS) ble stiftet i Stavanger 1842 som lekmannsorganisasjon. Første utsending: Hans Paludan Smith Schreuder til Zululand i Sør-Afrika 1843. Utvidet til Madagaskar (1867), Kina (1901), Kamerun (1924).
Tre typer moderne misjonsvirksomhet
Kirkemisjon — Presteembetet som kirkekonstituerende; sakramentalt og fellesskapsorientert. Ortodoks og katolsk modell.
Selskapsmisjon (fra ca. 1800) — Organisert nedenfra, voluntaristisk og folkelig. NMS er eksempel.
Trosmisjon (fra ca. 1850) — Nedenfra, ledet “utenfra”; spiritualistisk med nedtoning av kirke, dogma og sakramenter. Overkonfesjonell/alliansemisjon. China Inland Mission (CIM, 1865) er eksempel.
Det 20. og 21. århundre
Edinburgh 1910 — Første store internasjonale misjonskonferanse. KV (1948) og LVF (1947) dannes.
Uppsala 1968 — “Missionaries go home” — marxistisk-inspirert frigjøringsteologi utfordrer tradisjonell misjon. Konflikt om misjonsteologi.
Lausannebevegelsen (1974) — evangelikalt alternativ.
Etter 1970: Sekularisering, selvstyrende nasjonale kirker. Radiomisjon (Ibra Radio 1955, NOREA 1956, LVF 1963). Korttidsmisjon.
I dag: Misjonens retning er snudd — det globale Sør sender nå misjonærer til Europa.
Sammenheng med andre artikler
- global-kristendom-oversikt — samtiden etter denne historien
- kristendom-i-afrika — et av de viktigste resultatene av 1800-tallsmisjonen
- misjonerende-folkekirke — folkekirken og misjonsoppdraget
- kristendom-i-norge — norsk misjonshistorie
- misjon-i-kontekst — LVFs misjonsforståelse
Kilder
- TEO2610-støtteark-1-2023 — Støtteark forelesning 1, 2023: Fra Jerusalem til verdens ende
- TEO2610-støtteark-2-2023 — Støtteark forelesning 2, 2023: Moderne misjon