De tre revolusjonene

Harari strukturerer hele menneskehetens historie rundt tre store sprang:

  1. Den kognitive revolusjon (ca. 70 000 år siden) — Homo sapiens utvikler evnen til fiksjonelt språk og abstrakt tenkning
  2. Jordbruksrevolusjonen (ca. 12 000 år siden) — permanent bosetning, plante- og dyreoppdrett
  3. Den vitenskapelige revolusjon (ca. 500 år siden) — erkjennelsen av uvitenhet som drivkraft for systematisk kunnskap

Menneskeslekten — ikke én, men mange

En vanlig misforståelse er at det bare har eksistert én menneskeart om gangen. I virkeligheten sameksisterte opptil seks arter av slekten Homo for 100 000 år siden: neanderthalensis, erectus, floresiensis, soloensis, denisova og sapiens.

Neandertalerne var ikke dumme huleboere — de var muskuløse, kuldeherdede jegere med like stor hjerne som oss, og de tok vare på sine syke.

Hva skjedde med dem? Enten forlenger krysningsteorien at sapiens og neandertalerne parret seg, eller erstatningsteorien at vi drev dem til utryddelse. Genetisk forskning fra 2010 viste at 1–4 % av DNA-et til nålevende europeere og midtøstbeboere er neandertaler-DNA — noe som støtter en begrenset krysning.


Den kognitive revolusjonens hemmelighet

Det som skilte Homo sapiens fra de andre artene var ikke størst hjerne — neandertalerne hadde faktisk større. Det avgjørende var evnen til fiksjonelt språk: evnen til å kommunisere om ting som ikke eksisterer, som guder, nasjoner, penger og menneskerettigheter. Ingen sjimpanse kan overbevise en annen om å ofre seg for et abstrakt ideal.

Denne evnen til å skape delte fiksjoner gjør det mulig for store grupper fremmede å samarbeide — noe som er grunnlaget for alt fra religion og juridiske systemer til selskaper og stater.


Fra midten til toppen — på rekordtid

I 2,5 millioner år var menneskene middelklasse i næringskjeden — jaget av løver, levende av åtsler og insekter. For bare 70 000 år siden tok Homo sapiens det store spranget til toppen. Problemet, ifølge Harari, er at vi nådde toppen altfor fort. Løven og haien brukte millioner av år på å nå sin posisjon; økosystemet fikk tid til å tilpasse seg. Vi nådde dit på et øyeblikk — og er fremdeles psykologisk ustabile i maktposisjonen.

Mange historiske katastrofer, fra folkemord til økologiske kriser, kan spores tilbake til dette forhastede spranget.


Sammenheng med andre artikler


Kilder