Genesis-kommentaren
Luthers kommentar til Første Mosebok (Genesisvorlesung, diktert 1535–1545) er hans lengste verk og et sentralt reformatorisk dokument. I kommentaren til Genesis 2–3 arbeider Luther med to gjennomgangsspørsmål:
Hva kjennetegner mennesket før syndefallet? Skapt i Guds bilde (imago Dei) — med et rettferdig, godt og fornuftig vesen. Forholdet til Gud var umiddelbart og uten frykt. Naturen var underordnet mennesket. Adam og Evas kroppslige og åndelige kapasiteter var uten sammenligning med vår nåværende tilstand.
Hva kjennetegner mennesket etter syndefallet? Imago Dei er ikke helt borte, men det er radikalt skadet. Fornuften er fordunklet. Viljen er bundet. Det opprinnelige forholdet til Gud er brutt og erstattet av frykt. Lidelse, sykdom og død er nye realiteter.
”Protoevangeliet” (Gen 3:15)
Luther tolket Guds ord til slangen — “jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt” — som det første evangelieløftet i Bibelen. “Hennes ætt” som knuser slangens hode peker frem mot Kristus. Midt i dommen over Adam og Eva “lyser nåden og barmhjertigheten frem.”
Syndefloden og kirkens forfall
I kommentaren trekker Luther paralleller mellom den antediluvianske verden (tiden før syndefloden), den jødiske “synagoge” og den romerske kirke (Roma) — alle eksempler på hvordan Guds folk har gått bort fra Guds ord.
Ekteskapet som Guds institusjon
I Om kirkens babylonske fangenskap (1520) og En preken om ekteskapets stat (1519) utvikler Luther en reformatorisk ekteskapsteologi:
- Ekteskapet er ikke et sakrament i katolsk forstand — det er skapt av Gud i Paradis, men det hører til den verdslige ordenen, ikke den kirkelige nådeformidlingen
- Ekteskapet er likevel hellig — ikke fordi kirken vier, men fordi Gud har innstiftet det
- Sølibat og klosterliv er ikke høyere enn ekteskapet — dette er en menneskelig oppfinnelse som bryter med skaperordenen
- Luther kritiserer kirkens ekteskapslovgivning som et resultat av pavekirkens maktovergrep
Luthers ekteskapsteologi og Reformasjonen
Luthers avvisning av sølibat som åndelig ideal hadde enorme praktiske konsekvenser: tusenvis av munker og nonner forlot klostrene. Luther selv giftet seg med den tidligere nonnen Katharina von Bora i 1525. Ekteskapet ble i luthersk teologi en modell for kristen tjeneste i verden — kallet til å tjene Gud i hverdagslivet, ikke i klostercellen.
Sammenheng med andre artikler
- luthers-teologi — Luthers kjernelære om rettferdiggjørelse og frihet
- arvesynd — Augustin og Luthers syn på syndefallet
- klosterlivet — klostervesenet som Luther forlot og kritiserte
- bekjennelser-reformasjonens-konsolidering — Luthers lære kodifisert i CA
Kilder
- TEOL2310-reformasjon-2 — kursmodul 2: Luther, Adam og Eva (Genesiskommentar s. 240–243 og 284–329; Om kirkens babylonske fangenskap; Preken om ekteskapets stat 1519)