Moses
Israels sentrale profet og leder — fikk Guds lov på Sinai, ledet folket ut av Egypt og gjennom ørkenen.
Opprettet: 2025-04-18 (lint) | Sist oppdatert: 2025-04-24 (lint) | Kilder: 1
Hvem var han?
Moses er den dominerende skikkelsen i de fem første bøkene i Bibelen (Pentateuken). Han ble født i Egypt av hebraiske foreldre, lagt i en kurv på Nilen som spedbarn for å redde ham fra Faraos barnedrap, og vokste opp i det egyptiske kongehuset. Som voksen flyktet han til Midian etter å ha drept en egyptisk oppsynsmann.
Kallet ved den brennende tornebusken
Gud kalte Moses ved den brennende tornebusken (2 Mosebok 3–4) og sendte ham tilbake til Egypt med et oppdrag: å føre israelittene ut av slaveriet. Her åpenbarte Gud sitt navn — Jahve (“Jeg er den jeg er”) — noe som ble et av Det gamle testamentets teologisk viktigste øyeblikk.
Uttaket fra Egypt
Moses stod overfor Farao og forkynte Guds krav om at folket skulle slippes fri. Etter ti plager over Egypt — og den første påskefeiringen — dro israelittene ut. Guds redning ved sivsjøen (2 Mosebok 14) er en av GT’s mest sentrale fortellinger om Guds inngripen i historien.
Loven på Sinai
På Sinai-fjellet mottok Moses loven — de ti bud og hele lovgivningen som ble grunnlaget for Israels pakt med Gud (2 Mosebok 19–24). Moses er i jødisk, kristen og islamsk tradisjon den fremste lovgiveren og profeten.
Ørkenvandringen og døden
Moses ledet folket gjennom 40 år i ørkenen, men fikk ikke selv gå inn i Kanaanslandet. Fra abarim-fjellene — nærmere bestemt Nebo-toppen — fikk han se det lovede landet fra avstand. Her døde han (5 Mosebok 34:1–5).
Sammenheng med andre artikler
- gamle-testamentet — Moses er den sentrale skikkelsen i GT’s midtparti
- gt-tidslinje — Egypt, ørkenvandringen og Kanaanserobringen
- abarim — stedet der han døde
- messias — Moses regnes som profetisk forløper for Messias
- jodedommen — Moses er grunnleggende for jødisk identitet og praksis
Kilder
- tidslinje-gt — plasserer Moses i den historiske konteksten