Kilde: Clark-1998-bodies-blood

Fil: raw/papers/TEOL2310…/Clark 1998 - Bodies and blood - Late antique debate on martyrdom, virginity and resurrection.md | Kompilert: 2025-05-10

Clark, Gillian (1998): «Bodies and Blood: Late Antique Debate on Martyrdom, Virginity and Resurrection», i: Montserrat, D. (red.): Changing Bodies, Changing Meanings: Studies on the Human Body in Antiquity, s. 99–115. Routledge.

Nøkkelinnhold

Romerrikets straffesystem: Exaggerated penalties (crematio, ad bestias, korsfestelse) for lavklasse og spesielt avskyelige forbrytere. Offentlighet som politisk teater. Kroppen ydmyket, nedgradert til noe under menneskelig.

Kristendommens omfortolkning: Kirken tok martyrenes knuste kropper og vendte om: de ble tegn på triumf. Perpetua kastet av ku, Blandina hengt på påle — helgenbein som menigheter strides om.

Martyriet som teologisk kategori: Foucaults «inscribing on the body» snudd: Det som var ment som nedgradering ble opphøyelse. Martyrens kropp vitner om det den overgår — slik Kristi korsfestelse ble frelsens instrument.

Asketisk kropp som forlengelse: Etter at forfølgelsene opphørte, ble askesen det nye «lange martyriet». Begge praksiser: kroppen som vitnesbyrd om noe transcendent. Perpetua og ørkenfedrene i samme teologiske logikk.

Jomfrudom og oppstandelse: Clark diskuterer seinantikkens debatter om kroppen i relasjon til oppstandelse: Tertullian, Origenes, Hieronymus. Hva er det som oppstår? Det konkrete kjødet (Tertullian) eller den åndeliggjorte kroppen (Origenes)?

Relevante wiki-artikler

martyrietaskeseperpetuaantonius-den-store