Kilde: Gilhus-Thomassen-2002-gnostisisme
Fil: raw/papers/TEOL2310-teologihistorie/Oldkirken/1.introduksjon/Gilhus og Thomassen (2002). Innledende essay…md | Kompilert: 2025-05-10
Gilhus, Ingvild Sælid & Thomassen, Einar (2002): Innledende essay, i: Gnostiske skrifter (Verdens hellige skrifter), s. vii–xlvi. De norske bokklubbene. ISBN 82-525-5185-6.
Komplett innledende essay til utvalget av gnostiske primærtekster. God OCR-kvalitet (noen bildeomitterte partier).
Nøkkelinnhold
Gnostisismens kjennetegn:
- Verden skapt av lavere vesen, ikke den øverste Gud
- Skarpt skille ånd/materie; verdensfornektende dualisme
- Guddommelig gnist fanget i kropp og materie
- Frelse = gnosis (kunnskap om egentlig opprinnelse)
Simon Magus: Kirkens mytiske stammfar for gnostisismen. Historisk sannsynligvis en samaritansk sektstifter. Helena = den falne Tanke. Mønsteret gjenkjennes i hele gnostisk litteratur.
Nag Hammadi 1945: 13 kodekser med koptiske oversettelser av greske originaler. Filipsevangeliet, Thomasevangeliet, Johannes’ hemmelige bok m.fl. Først nå — gnostikernes egne stemmer.
Setianisme: Jaldabaoth = karikaturen av Jahve; Johannes’ hemmelige bok; Herskermaktenes natur (Norea som heltinne); Set som stamfar. Sterkt mytologisk, fjern fra kristne mainstream.
Valentinianisme: Valentinus i Roma, midten av 100-t. Nær kristen mainstream. Avansert pythagoréisk platonisme + Paulus. Ptolemaeus’ brev til Flora: Loven er fra Demiurgen, ikke Djevelen og ikke den sanne Gud. Filipsevangeliet. Sannhetens evangelium (muligens Valentinus selv).
Hermetisme: Poimandres — ikke gnostisk i snever forstand, men funnet i Nag Hammadi.
Sangen om perlen: Syrisk dikt; allegorisk frelsesfortelling om sjelen fanget i Egypt.
Hvem var gnostikerne? Muligens munker ved egyptiske klostre. Nag Hammadi begravet etter Athanasios’ påskebrev 367. Ikke ødeleggelse — men gjemsel.
Gnostisisme i dag: Teosofi, Jung, Jonas, Harold Bloom, Jon Fosse, moderne nyreligiøsitet. Inspirasjonskilde til kvinneteologi.
Relevante wiki-artikler
→ gnostisisme → nt-kanon → apofatisk-teologi → tidligkristent-mangfold