Kilde: TEOL2300-Louth
Fil: raw/papers/TEOL2300/Louth, s. 291-318.md | Kompilert: 2025-05-06
Louth, Andrew: «Reform and the Papacy», kap. 16 i Greek East and Latin West. S. 291–318.
Nøkkelinnhold
Kontekst — det nye årtusenet: Ca. år 1000: befolkningsvekst, ny rydding av jord, økt handel, oppblomstring av markeder. Feudalt samfunn med lokal aristokratisk makt. Unge adelsmenn oppfostret som krigere. Kirkene bygget og kontrollert av lokale stormenn (Eigenkirchen).
Reformbevegelsens to mål:
-
Simoni (kjøp/salg av kirkelige embeter): Det var normalt å betale ved ordinasjon og embetsutnevnelse — en «sedvanemessig gave» som hadde vært fordømt i kirkeretten i århundrer, men som plutselig på 1000-tallet ble uutholdelig. Delvis fordi betalingene nå skjedde i kontanter, ikke in natura.
-
Nikolaisme (gifte prester): Kanonene i vestkirken krevde ugift geistlighet; i praksis var lavere prester gift. Reformbevegelsen krevde rituell renhet for prestene: frihet fra pengevesenet og fra kvinner, slik at de som tjente alteret, var rene.
Reformens ideal: «Kirken skal være katolsk, kysk og fri: katolsk i tro og helgenfellesskap, kysk fri fra all smitte av ondskap, og fri fra all verdslig makt.»
Cluny og pavereformen: Cluniacensisk monastisk reform bak den mer omfattende kirkereformbevegelsen. Romuald og Peter Damian som bro mellom klosterreform og pavereform. Pavens makt utviklet gjennom reformprosessen.
Tre ordener: «De som kjemper, de som ber, de som arbeider» — formulert av biskop Adalbero av Laon ca. 1026. Geistligheten definerer samfunnet på en måte som legitimerer sin egen makt.
Kristelig ekteskap: Øst og Vest: øst tillater inntil tre ekteskap; vest betoner livslang uoppløselighet. Fra 1000-tallet bruker vestkirken kontroll over legitimitet (barn må være født av et gyldig ekteskap for å arve) til å disiplinere ekteskapspraksisen.
Relevante wiki-artikler
→ kirken-ost-og-vest → monastisk-teologi → klosterlivet → fra-oldtid-til-middelalder