Kilde: TEOL2300-Stewart-2008
Fil: raw/papers/TEOL2300/Stewart (2008), Prayer, Oxford Handbook of Early Christianity, s. 744-63. OCR.md | Kompilert: 2025-05-06
Stewart, Columba, OSB (2008): «Prayer», kap. 36 i: The Oxford Handbook of Early Christianity, s. 744–763. Oxford University Press.
Akademisk oversiktsartikkel om personlig bønn i tidlig kristendom — fra Jesus og Paulus til ørkenfadrene og Cassian. God OCR-kvalitet.
Nøkkelinnhold
To bønnkategorier: Fellesskapsbønn (liturgisk) og personlig bønn — overlappende, begge høyt uttalt i antikken.
Jesus og bønn: Bønn i skjul (Matt 6:6); Fadervår som bønnsgrammatikk; Abba som ny adresse til Gud; lignelsen om enken (Luk 18:1–8) — trofast, vedvarende bønn.
Kroppsstillinger: Orans (stående med løftede armer) som standard; knefall ved botsbønn; østvendt bønn som symbol på Kristus og hans gjenkomst.
Tidebønn: Morgen, middag, kveld + tredje, sjette og niende time. Tertullian og Cyprian beskriver disse som obligatoriske for alle kristne.
Klassiske kommentarer til Fadervår: Tertullian (allment), Cyprian (fellesskapsdimensjon), Origenes (filosofisk/apofatisk).
Evagrius Ponticus (d. 399): Første monastiske bønntraktat. «Ren bønn» er hinsides alle tankebilder. Antirrhétikos: liste med bibelvers mot distraherende tanker.
Johannes Cassian: Populariserte egyptisk klostrspraksis i Vest. Fire typer bønn (1 Tim 2:1). «Fiery prayer» — ekstatisk bønn.
Athanasius om salmene: Salmene er et speil for sjelen — de er den beste inngangen til personlig bønn fordi de uttrykker menneskelig erfaring som om i egne ord.
Tårer som åndelig tegn: Syrisk munk = «den gråtende». Cassian, Diadochus, Isaac den Syriske om compunctio.
Mystisk bønn: Pseudo-Macarius, Evagrius, Cassian — ecstatic experiences; fiery prayer. Institusjonell mistanke mot karismatisk bønn etter montanistkrisen.
Relevante wiki-artikler
→ tidligkristen-bønnepraksis → monastisk-teologi → apofatisk-teologi → augustin