Kilde: TEOL2310-teologihistorie-middelalder-3
Fil: raw/papers/TEOL2310-teologihistorie/middelalderen/3.Skolastisk teologi/ | Kompilert: 2025-05-06
TEOL2310 Teologihistorie — Middelalderen, modul 3: «Skolastisk teologi». MF Vitenskapelig Høyskole, John Kaufman.
Primærtekster
- Anselm av Canterbury: Proslogion, kap. 2 (Hyman, Philosophy in the Middle Ages, s. 163)
- Averroes: The Decisive Treatise (Hyman, s. 290)
- Maimonides: The Guide of the Perplexed, II, 13 (Hyman, s. 371)
- Bonaventura: Sjelens vei til Gud (Cousins, Bonaventure, s. 55)
- Thomas Aquinas: Summa Theologica Ia, 2 — «Finnes Gud?» (Blackfriars, s. 9)
Nøkkelpersoner og -innhold
Anselm av Canterbury (1033–1109): Benediktinermunk i Bec, Normandie; erkebiskop av Canterbury fra 1093. Kjent for det ontologiske gudsbeviset i Proslogion kap. 2: Gud er «det som intet større kan tenkes» (id quo nihil maius cogitari potest). Å tenke Gud som ikke-eksisterende er selvmotsigende fordi eksistens er en fullkommenhet. Kant avviste dette beviset; debatten fortsetter.
Averroes (1126–1198): Muslimsk filosof fra Córdoba — det viktigste bindeleddet mellom Aristoteles og latin-europeisk filosofi. Sentrale spørsmål: Forholdet mellom teologi og filosofi; tro og viten. Hevdet at filosofi (Aristoteles) og religion ikke er i konflikt, men opererer på ulike nivåer.
Maimonides (1138–1204): Jødisk filosof fra Spania, flyktet til Egypt; leder for det jødiske samfunnet der. Guide of the Perplexed forsøker å forene Aristoteles med jødisk åpenbaring. Svært innflytelsesrik på Aquinas: via Maimonides lærte Aquinas å skille mellom det Gud er og det han gjør — apofatisk element i skolastikken.
Bonaventura (1221–1274): Fransiskanerteolog ved universitetet i Paris. Sjelens vei til Gud (Itinerarium mentis in Deum): seks stadier oppover mot Gud — gjennom skaperverket, sjelen, Kristus til Gud selv. Mystisk, kontemplativ fremfor analytisk. Kontrasterer med Aquinas: begge dominerer høymiddelalderens teologi, men fra ulike vinkler.
Thomas Aquinas (1225–1274): Dominikanermunk, studerte under Albert den Store; to perioder ved universitetet i Paris. Summa Theologica som hovedverk. Fem gudsbevis (quinque viae): bevegelse, årsak, nødvendighet, grader av fullkommenhet, teleologi. Syntese av Aristoteles og kristen teologi. Gjort til helgen 1323; doctor angelicus.
Skolastikkens metode
Det skolastiske formatet (quaestio disputata): (1) Formuler spørsmål, (2) Angi motargumenter (videtur quod non), (3) Hoved-argument (sed contra), (4) Svar (respondeo), (5) Tilsvar på motargumentene. Aquinas bruker dette konsekvent i Summa.
Relevante wiki-artikler
→ skolastisk-teologi → apofatisk-teologi (Maimonides-tradisjonen) → middelalderteologi-nyplatonisme → monastisk-teologi (Bonaventura som alternativ) → teologibegrepet