Wiki

Jerusalem

Ingen by er viktigere i Bibelen. Jerusalem er Davids by, Salomos tempelby, profetenes by, Jesu by — og i NT det sted der kirken ble født på Pinsedagen.

4 min lesning

Geografi og beliggenhet

Jerusalem ligger i Judea-fjellene, ca. 750 moh., på vannskillet mellom Middelhavet og Jordandalen. Det er ikke en by som har vokst frem ved en naturlig handelsrute eller stor elv — det er et strategisk fjellplatå, lettere å forsvare enn å forsyne.

Til sammenligning: Roma hadde 600 000 innbyggere på Jesu tid; Alexandria 400 000. Jerusalem hadde kanskje 20 000–80 000 (estimatene varierer) — en relativt liten by, men med uforholdsmessig stor religiøs og politisk betydning.

GT: Fra Jebus til Davids by

Jerusalem kalles i de eldste kildene Jebus — en kanaaneisk by holdt av jebusittene. Den nevnes første gang i Josva 10:1, der jebusittkongen Adoni-Sedeq danner en koalisjon mot Israel.

David inntok Jebus rundt 1000 f.Kr. og gjorde den til sin hovedstad — strategisk klok fordi den lå på grensen mellom Judas og Benjamins stammeområder og dermed ikke tilhørte noen av de tolv stammene. Se kong-david.

David brakte Paktens Ark til Jerusalem (2 Sam 6) — og fra da av ble Jerusalem identifisert med Guds nærvær blant folket.

Salomo bygde det første tempelet (ca. 960 f.Kr.) på Morija-fjellet — stedet der Abraham ifølge 1 Mos 22 var beredt til å ofre Isak. Tempelet ble Israels religiøse sentrum: ofringene, de tre store høytidene (Pesah, Shavuot, Sukkot) og sabbaten fant sin liturgiske ramme der.

Tempelet: Guds bolig

Det hebraiske ordet for tempel (beit Elohim eller beit JHVH) betyr bokstavelig «Guds hus». Tempelet var ikke primært et sted for forsamling (det var synagogens rolle) — det var stedet der Guds nærvær bodde (Shekinah).

Det første tempelet ble ødelagt av Nebukadnesar av Babylon i 586 f.Kr. — en katastrofe som utløste eksilet og en dyp teologisk krise: Kan Gud bo noe annet sted enn sitt hus?

Det andre tempelet ble bygget etter hjemkomsten fra Babylon (ca. 516 f.Kr.) og utvidet og renovert dramatisk av Herodes den store (ca. 20 f.Kr.–70 e.Kr.). Det herodiske tempelet var et av antikkens mest imponerende byggverk — den vestlige muren (klagemuren) er det som gjenstår i dag.

Det andre templets fall i 70 e.Kr. under Titus er et epochal hendelse. For jødedommen: utlosning av rabbinsk judaisme, der Torah og synagogen erstattet tempel og offer. For kristendommen: oppfyllelse av Jesu profeti (Mark 13:2).

Profetene om Jerusalem

Jerusalem er ikke bare en geografisk og politisk realitet i GT — det er et teologisk symbol.

Sion (Zion) brukes poetisk om Jerusalem og om Guds rike mer generelt. Salmene synger om Sion som Guds bosted og folkenes mål (Salme 46, 48, 87).

Jesaja ser Jerusalem som stedet der alle folkeslag en dag skal strømme til for å lære Guds veier (Jes 2:2–4). Jerusalem er det eskatologiske sentrum.

Jeremia og Esekiel ser tempelet forlatt av Guds herlighet (kavod) på grunn av Israels synd — og profeterer om en ny pakt og et nytt hjerte (Jer 31, Esek 36–37).

NT: Jerusalem og Jesus

Jesus orienterte hele sin tjeneste mot Jerusalem. Lukas’ evangelium er strukturert som en lang reise mot Jerusalem (Luk 9:51 — «han vendte ansiktet mot Jerusalem»). Det er der det avgjørende skjer.

Renselsen av tempelet (Joh 2:13–22): Jesus driver ut dem som selger, og sier: «Riv ned dette tempelet, og på tre dager skal jeg reise det opp igjen.» Johannes tolker dette som et ord om Jesu legeme — han er det sanne tempelet.

Jesu gråt over Jerusalem (Luk 19:41–44): «Jerusalem, Jerusalem […] Hvor mange ganger har jeg ikke villet samle dine barn slik en høne samler kyllingene under vingene, men dere ville ikke!» Jesus ser byens kommende ødeleggelse.

Lidelseshistorien utspiller seg i Jerusalem: Getsemane, forhøret, korsfestelsen på Golgata, graven.

Pinsedagen (Apg 2): Ånden utgyttes i Jerusalem. Den første menigheten begynte der. Jerusalem er kirkens fødested.

Folkereligiøst og eskatologisk symbol

Jerusalem er hellig for tre religioner:

  • Jødedommen: Tempelmuren, David-kongedømmets by
  • Kristendommen: Golgata og oppstandelsens sted (Gravkirken)
  • Islam: Al-Aqsa-moskeen og Klippedomens — det sted der Muhammed ifølge tradisjonen steg til himmels

I Åpenbaringen er det nye Jerusalem det eschatologiske mål — en by som stiger ned fra himmelen, uten tempel (for «Gud, Herren, den Allmektige, er dens tempel», Åp 21:22). Det jordiske Jerusalem peker frem mot noe som overskrides det.

Sammenheng med andre artikler

Kilder

Graf-visning

Tilbakekoblinger