Religion og politisk konflikt
«Det er klart at religion betyr noe. Spørsmålet er hvordan den betyr noe — og om den gjør det på måter som krever oppmerksomhet til særskilt religiøse former og dynamikker.» — Rogers Brubaker 2015
Problemet
Religion og politisk vold henger tilsynelatende tett sammen: Islamistisk terrorisme, religionskrigene i Europa, konflikter i Midtøsten, Nord-Irland, Myanmar. Men er det religionen som driver konfliktene — eller er det andre faktorer (makt, land, etnisitet, økonomi) som bruker religiøst språk?
Rogers Brubaker (2015) er skeptisk til begge ytterpunkter i debatten.
To feilaktige posisjoner
Partikularisering: Religion er noe unikt og særegent. Religiøst motiverte konflikter er sui generis — av en annen og mer intraktabel art enn vanlige politiske konflikter. De kan ikke forstås med ordinære sosialvitenskapelige verktøy.
Generalisering: Religiøst begrunnede konflikter er egentlig konflikter om politisk makt, økonomiske ressurser eller kulturell anerkjennelse — akkurat som andre konflikter. Religion er bare dekke for andre interesser.
Brubaker avviser begge. Hans poeng: Religion kan spille en selvstendig rolle i noen konflikter, men ikke alltid. Analysen må skille mellom tilfeller.
Tre analytiske nøkkelbegreper
1. Stakes (innsatser): Noen konflikter har genuint religiøse innsatser — de handler om hva som er den rette religiøse orden, hvem som har religiøs autoritet, hva som er hellig. Andre konflikter som ser religiøse ut, handler i realiteten om politisk makt, land eller ressurser — men formuleres i religiøst språk fordi det mobiliserer effektivt.
2. Modalities (modaliteter): Religion er en rik matrise av mekanismer og ressurser som kan bidra til konflikt uavhengig av om innsatsene er religiøse:
- Grensesetting: Religion definerer hvem som er «oss» og hvem som er «dem»
- Helliggjøring: Religiøst språk kan gjøre vold til en plikt, et offer eller en hellig handling
- Mobilisering: Religiøse institusjoner og nettverk kan organisere massebevegelser effektivt
- Legitimering: Religiøs autoritet kan sanksjonere politiske krav
3. Conflicts that look religious but are not distinctively so: Mange tilsynelatende religiøse konflikter er fundamentalt like andre konflikter om politisk makt, ressurser eller symbolsk anerkjennelse. Nord-Irland er et klassisk eksempel: Konflikten mellom protestanter og katolikker var like mye om klasse, nasjonalisme og britisk styre som om teologi.
Hva gjør noen konflikter genuint religiøse?
Brubaker peker på tre kjennetegn:
Religiøse innsatser: Konflikten handler om religiøs orden, sannhet eller praksis — ikke bare om hvem som har makt.
Religiøs logikk: Partene bruker genuint religiøse argumenter og referanser — ikke bare religiøs identitet som gruppesymbol.
Religiøs autoritet: Religiøse ledere og institusjoner spiller en selvstendig og styrende rolle — ikke bare støttende.
Eksempler
Tydelig religiøse konflikter: IS/Daesh — kampen handler genuint om å etablere et islamsk kalifat basert på en spesifikk tolkningm av islamsk lov. Religionen er ikke bare et dekke; den er selve innholdet.
Tilsynelatende religiøse konflikter: Bosnia-krigen (1992–95) — serber (ortodokse), kroater (katolikker) og bosnjaker (muslimer). Religionen fungerte som identitetsmarkør og grensesetter. Men konfliktens røtter lå i nasjonalisme, etnonasjonale prosjekter og maktpolitikk.
Konflikter der religion bidrar uten å definere innsatsene: Høyrepopulismens bruk av kristent vokabular i Europa — religion som kulturell identitet, ikke teologisk overbevisning.
Implikasjoner for kirken
Brubakers analyse utfordrer både dem som sier «dette har ingenting med religion å gjøre» og dem som sier «det er all religion som er problemet».
Kirkens ansvar: Å være bevisst på at religiøst språk og religiøse institusjoner kan brukes til å helliggjøre vold — og aktivt motarbeide slike bruksområder. Å bidra til fred krever mer enn fredelig intensjon; det krever analyse av hvordan religion faktisk fungerer i konfliktene.
Se kirken-og-islam for forholdet mellom kristendom og islam spesifikt, og rettferdig-krig for kristen teologi om bruk av vold.
Sammenheng med andre artikler
- kirken-og-islam — dialog og konflikt mellom kristendom og islam
- rettferdig-krig — kristen teologi om vold og fred
- rasisme — rasisme som religionspolitisk fenomen
- global-kristendom-oversikt — kristendommens rolle i politiske konflikter globalt
- sekularisering — sekulariseringens sammenheng med religiøse konflikter
Kilder
- Brubaker-2015-religious-dimensions — Brubaker, R. (2015): «Religious Dimensions of Political Conflict and Violence». Sociological Theory 33(1), s. 1–19
- TFF2216-oppgave — semesteroppgave i religionssosiologi