Wiki

Efeserbrevet

Kirkens kosmiske kall — Guds evige plan om å samle alt i Kristus, den nye templet av jøder og hedninger, og livet som rustet Kristi kropp.

7 min lesning

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke av dere selv, det er Guds gave.» — Ef 2:8

«Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå imot djevelens listige angrep.» — Ef 6:11

Bakgrunn og situasjon

Efesos som kontekst

Efesos var Lilleasisas viktigste by — provinshovedsett, stor handelsmetropol og religiøst sentrum for Artemis-kulten. Paulus tilbrakte over to år der (Apg 19). Byens befolkning var preget av magi, astrologi og frykt for åndemakter — noe som gjenspeiles i brevets teologi om Kristi overhøyhet over alle himmelske makter.

Keener (IVP, 1:3): «De himmelske steder» er ikke en moderne vitenskapelig term. I antikken delte man himmelen i ulike nivåer — ofte tre eller syv — der ulike åndskrefter og engler holdt til. Brevet bruker denne kosmologien gjennomgående: Kristus troner over alle disse nivåene.

Sirkulærbrev

Keener (IVP, innl.): Ikke alle manuskripter inkluderer «i Efesos» i 1:1. Mange forskere mener Efeserbrevet opprinnelig ble sendt til en rekke menigheter i Lilleasia, der Efesos var den fremste. Det er trolig et sirkulærbrev — som keiserlige edikter. Menighetene i Efesos og omegn kjente trolig godt til hvorfor Paulus var i fengsel (jf. Apg 21:27-29).

Struktur

DelKap.Innhold
Lovprisning og bønn1:3-23Guds evige plan; Kristus opphøyet
Fra død til liv2:1-10Nåde, ikke gjerninger
Jøde og hedning som ett2:11-22Muren brutt ned
Paulus’ oppdrag3:1-21Mysteriet åpenbart; bønn for menigheten
Kall til enhet4:1-16Kristi kropp og dens gaver
Gammelt og nytt menneske4:17-5:21Praktisk fornyelse
Hustavlen5:22-6:9Ekteskap, barn, slaver
Guds rustning6:10-20Kampen mot åndsmaktene

Lovprisning: Guds evige plan (1:3-14)

Keener (IVP, 1:3-14): Åpningen er én lang gresk setning — en jødisk benediksjonsform (berakhah: «Lovet være Gud som…») utvidet til en teologisk hymne. Mange jødiske bønner listet opp Guds frelseshandlinger; Paulus gjør det med en universell horisont.

I disse versene identifiseres menigheten med opptil elleve ulike betegnelser Israel hadde om seg selv i GT — noe som er direkte relevant for en menighet med både jøder og hedninger: Dere er ett folk, uavhengig av etnisk bakgrunn.

Keener (IVP, 1:7-8): Gjennom Kristi blod kombinerer Paulus to bilder: Guds utfrielse av Israel gjennom Påskelammets blod (2 Mos 12) og syndenes tilgivelse gjennom tempelofferet. «Visdom og innsikt» var standardpar i GT-hebraisk (2 Mos 31:3; Ordsp 1:2, 7).

Fra død til liv (2:1-10)

Åndsmaktenes herredømme

Keener (IVP, 2:1-2): De fleste jøder trodde at Satan eller hans engler styrte hele verden unntatt Israel. «Luftens fyrste» var en naturlig tittel — onde ånder ble antatt å sirkulere særlig i det laveste himmelsjiktet (atmosfæren). For menighetens medlemmer fra okkult bakgrunn (jf. Apg 19:18-20) var dette svært konkret: De hadde frisatt seg fra den ytre maktens kontroll.

Opphøyet med Kristus (2:6)

Keener (IVP, 2:6): Bildet av de troende som allerede entronet med Kristus svarer til det jødiske bildet av de rettferdige som troner i den kommende verden. Men her er pointet eskatologisk fremrykket: Fremtidens virkelighet har allerede begynt. For dem som fryktet åndemaktenes herredømme, er budskapet radikalt: Dere er allerede entronet over disse kreftene i Kristus.

Nåde, ikke gjerninger (2:8-10)

Keener (IVP, 2:8-10): De fleste jøder på Paulus’ tid aksepterte i prinsippet at Israel var frelst av Guds nåde i pakten — men de utvidet ikke dette til hedningene, som ikke hadde pakt fra fødselen av. Paulus sier: Alle, jøder og hedninger, kommer til Gud på de samme vilkårene. Gode gjerninger flyter fra Guds frelsende verk — de er ikke betingelsen for det. Gud frigjorde Israel før han gav dem loven (2 Mos 20:2).

Jøde og hedning som ett (2:11-22)

Dette er brevets teologiske kjerne og dets mest historisk konkrete avsnitt.

Tempelmuren

Keener (IVP, 2:14-16): Paulus skriver fra fengsel fordi han er blitt falskt anklaget for å ha tatt en hedning inn i tempelet i Jerusalem (Apg 21:28). Det var en så alvorlig overtredelse at romerne tillot jødene å henrette overtredere på stedet (Josefus, Jewish War 5.194). Menighetene i Efesos visste godt hvorfor Paulus satt fengslet.

For dem er «muren» i 2:14 ikke en abstrakt metafor — det er den faktiske steinmuren i tempelet som skilte hedningenes forgård fra resten. Paulus sier: Denne muren er revet ned i Kristus.

Keener: Noen år etter dette brevet massakrerte de greske innbyggerne i Cæsarea (der Paulus nettopp hadde vært) tusenvis av jøder; jøder svarte med å angripe andre byer; syrerne drepte tusenvis av jøder. Kaoset viser at Paulus’ fred-mellom-jøder-og-hedninger-budskap var eksplosivt og sosialt dristig.

Det nye tempelet

Keener (IVP, 2:20-22): Det levittiske tempelet hadde ett skille mellom prester og lekfolk — men i Paulus’ tid hadde arkitektene lagt til barrierer for hedninger og for kvinner. Paulus sier: I Guds sanne, åndelige tempel er disse barrierene opphevet. Dødehavsrullene portretterte Qumran-fellesskapet som et levende tempel — men bare Paulus og de tidligkristne inkluderte hedninger i dette bildet.

Mysteriet (3:1-13)

Keener (IVP, 3:3-5): «Mysteriet» (mysterion) brukes i mysteriekulter og i jødisk apokalyptikk — særlig Daniels bruk av ordet for Guds skjulte plan for historien, gjort forståelig bare for de vise. Dødehavsrullene bruker det om Guds plan kodet i Skriften. For Paulus er mysteriet nå åpenbart: Hedningene er medarvinger og medlemmmer av Kristi kropp — på lik linje med jødene.

Kristi kropp og dens gaver (4:1-16)

Keener (IVP, 4:8-10): Paulus siterer Sal 68:18 — «Han steg opp i høyden og tok fanger til fange, ga gaver til menneskene» — men endrer «mottok gaver» (salmens hebraisk) til «ga gaver». Rabbinerne leste Sal 68 om Moses som steg opp til himmelen for å motta Tora og gi den til Israel. Paulus omprogrammerer bildet: Kristus steg opp, nedsteg for å fylle alt, og ga gavene til kirken.

Embetslisten i 4:11 — apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere — er en struktur der de alle tjener ett formål: å utruste de hellige til tjeneste, slik at kroppen vokser.

Hustavlen (5:22-6:9)

Hustavlen er et kontroversielt avsnitt — særlig 5:22 om koners underkastelse. Keener (IVP, 5:18): Konteksten begynner i 5:18 med å «fylles med Ånden» — alt som følger er frukt av Ånden. V. 21 er nøkkellinjen som innleder hele hustavlen: «underordne dere for hverandre i ærefrykt for Kristus» — gjensidig underordning er rammen for det som følger.

Keener (IVP, 5:22): Gresk-romerske hustavler (Haustafel) ga plikter bare til den underordnede parten. Paulus gjør noe annet: Han gir plikter til begge parter, og gjør mannens plikt til den tyngste — «elsk din hustru slik Kristus elsket kirken og gav seg selv for den» (5:25). Det er ikke en patriarkalsk forsterkning, men en kulturell transformasjon innenfra.

Guds rustning (6:10-20)

Keener (IVP, 6:12): Bak politiske strukturer og jordiske makter antok mange jøder at engler og demoniske krefter opererte. Dan 10:13, 20 taler om «Persias fyrste» som en åndelig makt bak det persiske imperiet. Paulus bruker denne kosmologien: Kampen er ikke primært mot kjøtt og blod, men mot «åndsmakter i himmelrommet».

Rustnings-bildet er hentet fra Jes 59:17 (Herren iført rettferdighet og frelse som rustning) og Visdommens bok 5:17-20. Men Paulus bruker det om den troendes eget utstyr:

  • Sannhetens belte — integritetens grunnlag
  • Rettferdighetens brynje — karakter som beskyttelse
  • Fredens evangeliums sko — beredt til å bevege seg
  • Troens skjold — slukker fiendens gloende piler
  • Frelsens hjelm — sikkerhet i Guds frelseshandling
  • Åndens sverd — Guds ord som aktivt angrepsredskap

Keener (IVP, 6:18): Bønnen er ikke en del av rustningen — den er det som aktiverer den. «Be til enhver tid i Ånden» avslutter listen og rammer alt inn i en bønnens kontekst.

Sammenheng med andre artikler

Kilder

Graf-visning

Tilbakekoblinger