«Han er bildet av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor all skapning.» — Kol 1:15
«For i ham bor hele guddomsfylden legemlig.» — Kol 2:9
Bakgrunn og situasjon
Kolossai
Keener (IVP, innl.): Kolossai lå i Frygia i det vestlige Lilleasia — et område kjent for intens religiøs praksis. Det fantes en jødisk befolkning i Frygia allerede fra 500-tallet f.Kr., og denne diasporajødedommen hadde i stor grad tilpasset seg den lokale kulturen. Kristendommen viste tilsvarende uortodokse tendenser i regionen i seinere århundrer.
Et jordskjelv raserte Kolossai ca. 60-64 e.Kr. og den ble aldri fullt gjenreist — noe som betyr at brevet trolig er skrevet før dette. Menigheten var ikke grunnlagt av Paulus direkte, men av Epafras, trolig under Paulus’ lange virke i Efesos (Apg 19:10).
Motstanderne
Keener (IVP, 2:8-18): Hva slags feil lære truet menigheten er mye debattert. Det er ikke fullt utviklet gnostisisme (for tidlig). Mest sannsynlig er det en synkretistisk blanding av:
- Jødiske elementer (mat- og høytidsregler, omskjærelse, 2:16)
- Ekstatisk mystikk og engeltilbedelse (2:18)
- Asketisk praksis («Grip ikke, smak ikke, rør ikke», 2:21)
- Filosofisk tenkning fra den hellenistiske verden
Keener: «The Colossian error reflects one synthesis of different streams of thought that later developed toward Gnosticism.»
Struktur
| Del | Kap. | Innhold |
|---|---|---|
| Takksigelse og bønn | 1:1-14 | Frukt, vekst, overføring til Kristi rike |
| Kristushymnen | 1:15-23 | Kristus og skapelsen; Kristus og kirken |
| Paulus’ oppdrag | 1:24-2:5 | Mysteriet åpenbart for alle |
| Mot falsk visdom | 2:6-23 | Filosofi, ritualer, engeldyrkelse |
| Det nye livet | 3:1-17 | Gammel og ny natur; ny skapning |
| Hustavlen | 3:18-4:1 | Plikter i hjemmet |
| Avslutning | 4:2-18 | Bønn, hilsener, Onesimus |
Kristushymnen (1:15-20)
Dette er brevets teologiske hjerte — og et av NT’s tetteste kristologiske utsagn.
Guddommelig visdom
Keener (IVP, 1:15): Paulus beskriver Kristus i begreper jødedommen reserverte for den personifiserte Visdommen (Hokmah/Sophia). I Ordspråkene 8 er Visdommen til stede ved skapelsen. Hos Philo er Logos «Guds bilde» gjennom hvem kosmos ble dannet. Paulus tar disse bildene og anvender dem på en konkret historisk person.
«Guds bilde» (eikōn tou theou): Visdommen var Guds «arketypiske bilde». Paulus sier: Kristus er ikke en abstrakt idé om det guddommelige — han er den inkarnerte åpenbaringen av Guds vesen.
Keener (IVP, 1:15): «Den førstefødte fremfor all skapning» — «Førstefødt» (prōtotokos) refererer ikke til en fødsel i tid, men til en posisjon av autoritet og ærverdig rang (jf. Salme 89:27; 1 Mos 49:3). I Philo er Logos Guds «førstefødte» — ikke skapt, men den gjennom hvem skaperverket ble til. Keiser Augustus krevde å være «den første» blant menneskene — Paulus erklærer en annen «første».
Skapelsens medium
Keener (IVP, 1:16): I GT og jødisk tradisjon gav noen engler og underordnede guddommelige krefter en rolle i skapelsen. Paulus avviser dette direkte: Alt ble skapt i, gjennom og til Kristus. Det gjelder ikke minst «troner, herredømmer, makter og myndigheter» — de åndelige kreftene som Kolossais falske lærere ville dyrke og forhandle med.
Keener (IVP, 1:17): «Alt består ved ham» — mange gresk-romerske filosofer sa at alt holdes sammen av Zeus eller Logos, den guddommelige fornuft. Jødiske skrivere som Philo sa Guds Logos holdt skaperverket sammen. Paulus identifiserer Kristus med denne kosmiske sammenholdende kraft.
Kirkens hode
V. 18 skifter fra den første skapelsen til den nye: Kristus er ikke bare skapelsens midtpunkt — han er kirkens hode som «den førstefødte fra de døde». Keener (IVP, 1:18): Oppstandelsen var forventet ved tidens ende; Jesu oppstandelse er den eskatologiske hendelsen fremrykket — «begynnelsen» på den nye skapelsen.
Forsoningens kosmiske omfang (1:20)
«Å forlike alt med seg selv» — selv de usynlige maktene nevnt i 1:16. Keener (IVP, 1:20): Dette betyr ikke universell frelse for åndsmaktene, men deres underordning under Kristus — «fred» forstått som keiserlig underleggelse av fiender.
Mot falsk visdom (2:6-23)
Filosofi og «elementenes makter»
Keener (IVP, 2:8): «Filosofi» brukes her nedsettende — de menneskelige spekulative systemer som søker kunnskap utenom Kristus. Diasporajøder som Philo og Josefus kalte jødedommen en «filosofi» og hevdet at greske filosofer hadde stjålet sin visdom fra Moses. Paulus kutter gjennom all slik intellektuell status-konkurranse: Kristus er visdomskilden.
«Elementenes makter» (stoicheia tou kosmou) er et omdiskutert begrep. Det kan bety: (a) grunnleggende elementer i verden (jord, vann, ild, luft); (b) åndelige makter bak skapelsesordenen; (c) grunnleggende religiøse praksiser. Keener: Alle tre tolkningene er mulige; i kontekst peker det mot åndsmaktenes herredømme som de falske lærerne var opptatt av.
Gjeldsbrevet slettet (2:14)
Keener (IVP, 2:14): «Gjeldsbrevet» (cheirographon) var et juridisk dokument der man erkjente en gjeld — enten til en menneskelig kreditor eller (i jødisk og hellenistisk-jødisk tenkning) til Gud. Paulus sier: Kristus slettet dette dokumentet og naglet det til korset. Det er en dramatisk rettslig avskrivning av all menneskelig skyld.
Åndsmaktene avvæpnet (2:15)
Keener (IVP, 2:15): Å lede fanger i triumftog var den romerske seiersmarkering etter en militær seier — keiseren ledet de underkastede fiendene gjennom Romas gater. Paulus bruker dette bildet om Kristi kors: Åndsmaktene er ikke lenger fryktinngytende — de er de beseirede, vist frem offentlig i Kristi triumftog.
Engledyrkelse og ekstatisk mystikk (2:18)
Keener (IVP, 2:18): «Engledyrkelse» og det som omtales som «hva han har sett i syner» peker mot ekstatisk mystikk av det slag man kjenner fra jødisk apokalyptisk litteratur og noen mysteriekulter. Noen jødiske tekster beskriver himmelfarter der seeren deltar i englers liturgi foran Guds trone. Motstanderne i Kolossai ser ut til å hevde tilgang til slike himmelskt-visionære opplevelser som gir dem åndelig overlegenhet.
Paulus svarer: De holder ikke fast ved hodet (2:19). All slik åndelig erfaring er uten verdi om den ikke er forankret i Kristus.
Det nye livet (3:1-17)
Skjult med Kristus i Gud
«Dere er døde, og livet deres er skjult med Kristus i Gud» (3:3). Det er en av NT’s mest mystisk-teologiske setninger. Keener (IVP, 1:27): Ingen hadde forventet at Gud skulle bo blant hedningene — enda mindre inni dem. For menighetens hedningmedlemmer er dette en radikal erklæring: Guds nærvær er ikke reservert for tempelet i Jerusalem, men bor i Kristus og i alle som er forenet med ham.
Gammel og ny natur
Kol 3 er en av NT’s klareste etiske parenetiske avsnitt:
Av med (3:5-9): Utukt, urene lyster, grådighet (avgudsdyrkelse), vrede, baktaling, løgn.
På med (3:12-14): Inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, mildhet, tålmodighet — og over alt dette: kjærligheten.
Keener (IVP, 1:10 og 3:10): «Ny skapning» er bildet fra 1 Mos 1:26-27 — mennesket skapt i Guds bilde. «Det nye mennesket» i 3:10 fornyes «til erkjennelse etter sin Skapers bilde» — en bevisst allusjon til Gen 1. Gjenopprettelsen av imago Dei er poenget.
«Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri — men Kristus er alt og i alle» (3:11). Keener: Listen er lengre enn parallellen i Gal 3:28 og mer etnisk variert — en menighet i en fleretnisk by ville kjenne de sosiale spenningene disse kategoriene representerte.
Sammenheng med andre artikler
- efeserbrevet — parallelt fengselsbrev; kirken og åndsmaktene
- filipperbrevet — Kristushymnen; Kristus som kosmisk herre
- inkarnasjon — «Guds bilde» og inkarnasjonstanken
- treenigheten — Kristus som skapelsens medium
- gnostisisme — Kolossai-problemets bakgrunn
- gt-som-teologisk-helhet — Visdommens plass i GT
Kilder
- Keener-2014-IVP-background-commentary — Keener, C.S. (2014): IVP Bible Background Commentary: NT, Kolosserbrevet
- studier-personlige — egne studier og notater