Et sammensatt spørsmål
Forholdet mellom kirken og islam rommer minst tre distinkte spørsmål som ofte blandes:
- Teologisk: Hva tenker vi om sannheten i islams lære?
- Relasjonelt: Hvordan lever kristne og muslimer godt sammen?
- Sosialpolitisk: Hva er kirkens rolle i møte med islamsk innvandring og ekstremisme?
Hegstad (2018) understreker at en saklig samtale krever at man holder disse fra hverandre — de krever ulike perspektiver og gir ulike svar.
Historisk bakgrunn
Kirken og islam har en lang felles og konfliktfylt historie. Korstogene (1095–1291), den osmanske ekspansjonen, kolonitiden og etterkrigstiden har alle lagt lag på lag av gjensidige bilder og fordommer.
I dag preges den norske og vestlige kirkelige holdningen i større grad av dialog. Det møter kirken kritikk fra ulike hold — noen mener dialogen relativiserer kristendommens sannhetskrav, andre mener kirken ikke er åpen nok.
Tilber kristne og muslimer den samme Gud?
Dette er ett av de oftest stilte spørsmålene — og svaret avhenger av hva man mener med spørsmålet.
Dersom man spør om det egentlige objektet for tilbedelsen: Svaret er ja. Det finnes bare én Gud. Enhver søken etter det guddommelige har til syvende og sist denne ene Gud som sitt mål. Paulus’ tale på Areopagos er her relevant: Han identifiserer greskernes «ukjente Gud» med Israels Gud (Apg 17:22–28). På samme måte kan man si at muslimer søker mot den Gud som fullt ut ble åpenbart i Jesus Kristus — selv om de ikke erkjenner ham slik.
Dersom man spør om vi har det samme gudsbildet: Svaret er nei — eller i det minste: ikke fullt ut. Gudsbildet i kristendom og islam skiller seg på avgjørende punkter. Islam avviser Treenigheten og Jesu guddommelighet. For kristendommen er disse ikke perifere spørsmål — de er kjernen i åpenbaringen. Hegstad: «Ikke minst skilles veiene når vi nærmer oss den kristne forståelse av Gud som treenig og av Jesus som Guds Sønn.»
Teologisk utgangspunkt: Allmenn åpenbaring
For luthersk teologi er det naturlig å møte islam i lys av allmenn åpenbaring: Paulus skriver at Gud har lagt kunnskap om seg selv ned i skaperverket og samvittigheten (Rom 1:18–20; 2:14). Menneskelig religiøsitet er et forsøk på å komme til rette med denne iboende gudserkjennelsen.
Islam bygger dessuten på den bibelske tradisjonen — Abraham, Moses og Jesus er sentrale profeter i Koranen. Det gjør islam nærmere kristendommen enn østlige religioner som ikke deler denne arven.
Hegstad konkluderer: Fra kristent synspunkt kan vi anerkjenne og verdsette mange elementer i islam — samtidig som den endelige målestokken er gudsåpenbaringen i Jesus Kristus.
Dialog og proklamasjon — ikke motsetninger
Hegstad understreker at dialog og vitnesbyrd ikke utelukker hverandre. Å drive dialog med muslimer betyr ikke å gi slipp på overbevisningen om at Jesus er verdens frelser.
Dialog innebærer:
- Å lytte til den andres vitnesbyrd
- Å forstå islams mangfold fremfor å arbeide ut fra et konstruert fiendbilde
- Å la muslimer selv definere hva de tror og praktiserer
- Å avvise maktbruk og manipulasjon i forbindelse med konvertering (jf. felles erklæring mellom Islamsk Råd og Mellomkirkelig råd, 2007)
Dialog innebærer ikke:
- Å hevde at alle veier er like gode
- Å avlyse ønsket om at alle skal komme til erkjennelse av sannheten (Rom 10:1)
- Å nekte å kritisere islams problematiske sider
«A Common Word Between Us and You» (2007)
Et viktig dokument: Islamske lærde fra hele verden rettet et brev til kristne ledere og teologer med utgangspunkt i det dobbelte kjærlighetsbudet — å elske Gud og sin neste. De hevdet at dette budet finnes i begge tradisjonene og kan danne grunnlag for fredelig sameksistens.
Svaret fra kristne teologer og ledere verden over sluttet seg til dette ønsket. Hegstad ser dette som et eksempel på fruktene av dialog: Ikke teologisk enighet, men en felles plattform for fred og rettferdighet.
Om islamsk ekstremisme
Hegstad advarer mot å la ekstreme gruppers handlinger definere hva «egentlig» islam er. Religioner er ikke konstante størrelser — de tolkes og praktiseres ulikt til ulike tider og av ulike grupper. Det gjelder kristendommen like mye som islam.
Det store flertallet av muslimer tar avstand fra ekstremisme, og de fleste ofre for islamistisk vold er selv muslimer. En god regel i møte med andres tro: La den andre selv definere hva de tror — ikke en versjon man har konstruert for å kritisere.
Sammenheng med andre artikler
- islam — islams tro, praksis og historie
- religionsteologi — de tre modellene og akseptmodellen
- religionsdialog-kirkelige-handlinger — praktisk religionsdialog
- jesus-i-koranen — Jesu plass i islamsk tradisjon
- misjon-i-kontekst — dialog og misjon
Kilder
- Hegstad-2018-kirken-og-islam — Hegstad, H. (2018): «Kirken og islam». Luthersk Kirketidende 16/2018
- TEOL1010-bibeltolkning — teologisk kontekst