Bakgrunn og problemstilling
Norge har blitt et pluralistisk samfunn, og mange kirkelige medarbeidere møter jevnlig mennesker med annen tro. Ved de kirkelige handlingene — dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd — oppstår konkrete spørsmål:
- Kan en imam gis en rolle ved en kristen gravferd?
- Kan det leses tekster fra Koranen i forbindelse med en vigsel?
- Kan kirken la sine ansatte medvirke i en felles interreligiøs seremoni?
Den overordnede spenningen: Hvordan kan kirken vise nestekjærlighet og gjestfrihet overfor mennesker av annen tro, uten å viske ut skillet mellom ulike religioner på en måte som kan komme i konflikt med begge parters tro?
Teologisk grunnlag
Skapelsespakten er utgangspunktet: Gud er alle menneskers skaper og har omsorg for alle folk (Salme 145, Amos 9:7). Gud kan åpenbare noe av sin sannhet utenfor Abrahampaktens ramme — illustrert ved Abrahams møte med Melkisedek (1 Mos 14).
Det eksklusive kravet videreføres i NT: “Ingen kommer til Far uten ved meg” (Joh 14:6). Den kristne kirken bekjenner Jesus Kristus som den eneste vei til frelse.
Disse to linjene — den åpne skaperteologien og den eksklusive frelsesbekjennelsen — må holdes i spenning. Se religionsteologi for de akademiske modellene.
Bønn på tvers av religionsgrenser
Bispemøtet skiller mellom to typer fellesbønn:
Parallell bønn — Representanter for ulike religioner ber side om side, hver til sin Gud, i samme rom. Dette er i prinsippet akseptabelt.
Felles liturgisk bønn — At prester leder eller deltar i bønner rettet til en annen religions gudsforståelse, eller omvendt, er problematisk. Det kan gi inntrykk av at man tror på det samme, noe som ikke er korrekt.
Retningslinjer for kirkelige handlinger
Vigsel: Vigselen er en kristen handling. Det er ikke anledning til å lese fra Koranen eller andre hellige skrifter i vigselsritualet. Derimot kan man vise gjestfrihet på andre måter (musikk, mottakelse) uten at de religiøse kjernehandlingene blandes.
Gravferd: En prest kan ikke la en imam lede bønn i en kristen gravferd. Det er imidlertid mulig at en representant for en annen religion hilser med en kort tale dersom det ikke innebærer bønn eller religiøst lederskap.
Generelt: Kirkens ansatte kan ikke medvirke som religionsrepresentanter i en felles interreligiøs seremoni der den kristne og den andre religionen fremstilles som likeverdige frelsesveier.
Gjensidighetshensynet
Veiledningen påpeker at respekt og gjensidighet må prege religionsmøtet: Også i moskeer og synagoger er kristne tekster i rituell sammenheng vanskelig å akseptere. Det kirken ønsker respekt for, må den også vise overfor andre.
Sammenheng med andre artikler
- religionsteologi — de teologiske modellene for religionsmøtet
- kirken-og-islam — Hegstads analyse av forholdet mellom kirken og islam
- religion-i-praksis — Horsfjords perspektiv på hverdagsreligiøsitet
- kristendom-i-norge — norsk kirkes kontekst
Kilder
- TEO2610-Bispemøtet-2016 — Bispemøtet (2016): Religionsmøtet ved kirkelige handlinger
- TEO2610-veiledn-2006 — Mellomkirkelig råd (2006): Veiledning i religionsmøte