Elvedalssivilisasjonene
De første sivilisasjonene oppstod langs elvedaler — derav navnet. Fire er sentrale:
| Sivilisasjon | Elv | Område |
|---|---|---|
| Sumer | Tigris og Eufrat | Mesopotamia (Irak) |
| Egypt | Nilen | Nord-Afrika |
| Harappa | Indus | India/Pakistan |
| Tidlige kinesiske kulturer | Huang He | Nord-Kina |
Sumer var den første og mest innflytelsesrike. Sumererne utviklet kileskrift, organisert religion, sosial lagdeling, lovgivning og byøkonomi basert på tempelkulten. Handelsnettverkene spredte sumerisk innflytelse til Egypt og Indusdalen.
Sargon av Akkad (ca. 2334–2279 f.Kr.) grunnla historiens første kjente imperium ved å erobre de sumeriske bystatene og ekspandere mot Middelhavet og Persiabukta.
Hammurabi og Babylon er kjent for Hammurabis lov, gjenoppdaget i 1901–1902. Lovene har slående likheter med 2. Mosebok — ikke overraskende, siden Toraen ble skrevet under det babylonske fangenskapet (500-tallet f.Kr.), da den jødiske eliten var fanget nettopp i Babylon. Slik er Hammurabis lov en av historiens lange linjer — gjennom Bibelen og Toraen brukes lover basert på den ennå i dag.
De fire klassiske imperiene (800 f.Kr. – 500 e.Kr.)
Disse imperiene er valgt fordi de tegnet lange linjer for ettertiden — ikke fordi de var størst:
Perserriket (ca. 550–330 f.Kr.) — det første store imperiet med veisystem som bandt det sammen. Den offisielle religionen, zoroastrismen, fikk begrenset spredning, men den persiske styringskulturen la grunnlaget for mange islamske riksdannelser.
Mauryariket i India (ca. 322–185 f.Kr.) — kong Asoka spredte buddhismen, sendte misjonærer og erklærte at all videre erobring skulle være åndelig. Buddhismen overlevde da den døde ut i India, ved å spre seg til Sørøst-Asia og Øst-Asia.
Han-dynastiet i Kina (ca. 206 f.Kr. – 220 e.Kr.) — konfutsianismen og legalismen ble grunnlagt. Konfutse mente at mennesker som kjenner det gode, vil velge det gode — en klar kontrast til buddhismens negative verdenssyn. Styreformen med åpent meritokratisk byråkrati overlevde og preger Kina til vår tid.
Romerriket — veibygging, romerretten, latinen som akademisk språk i over 1000 år etter Romerrikets fall. Romerretten la grunnlaget for mye moderne europeisk lovgivning. Kristendommen spredte seg langs de trygge romerske veiene og ble offisiell religion i 380 e.Kr.
Kristendommen og islam som historiske krefter
Knutsen peker på en rekke likheter mellom de to store monoteistiske religionene:
- Begge er åpne og misjonerende — skiller seg fra religioner som er knyttet til ett folk eller sted
- Begge har sine røtter i jødisk tradisjon fra Mesopotamia, og begge hevder å være videreføring av jødedommen
- Kristendommen spredte seg nedenfra og innenfra Romerriket. Islam spredte seg utenfra gjennom militær erobring
- Begge ble splittet i retninger, og begge har ført interne religionskriger
En viktig historisk forskjell: kristendommen spredte seg i et imperium som løste seg opp. Islam skapte med vold et imperium som løste seg opp.
Kapitalismen og Europas fremvekst
Fra å være en primitiv utkant rundt år 1000 til å dominere verden fra 1500-tallet — Europa gikk gjennom en dramatisk transformasjon. Knutsen krediterer kapitalismens dynamikk: den brøt ned skillet mellom teori og praksis, og skapte en selvforsterkende syklus av oppfinnelse og anvendelse.
Sammenheng med andre artikler
- homo-sapiens — menneskenes forhistorie frem til sivilisasjonenes fremvekst
- kristendommens-historie-oversikt — Kaufmans oversikt over kirkehistorien
- statsreligion — kristendommen som Romerrikets statsreligion
- islam — islams historiske utvikling
- gt-tidslinje — bibelhistorie og babylonsk eksil
- jodedommen — jødisk identitet i eksil
Kilder
- RL1016-Knutsen-2006 — Knutsen (2006): Lange linjer i historien, s. 78–90