Hva betyr ordet?
Det hebraiske ordet masjiach betyr «salvet» eller «den salvede». Det greske ekvivalenten er Christos — på norsk: Kristus. Salving i det Gamle Testamentet er et tegn på at noen er utvalgt av Gud for et spesielt formål: konger, prester og profeter ble salvet.
Aron ble salvet til prest (3 Mos 8:12). Saul og David ble salvet til konger (1 Sam 10:1; 16:13). Men ingen av disse var «Messias» i den fulle tekniske forstand begrepet fikk: Den kommende frelseren som Guds løfter pekte frem mot.
Messiasforventningen i GT
Forventningen om en fremtidig Messias er ikke ett enkelt løfte, men en vev av temaer og løfter som vokste frem gjennom hele GT:
Davids kongedømme: Det avgjørende grunnlaget er Guds løfte til David i 2 Sam 7:11–16 — at Gud vil reise opp en etterkommer av David i et kongedømme som skal vare for alltid. Det er dette løftet Matteus peker på fra første setning: «Jesus Kristus, Davids sønn» (Matt 1:1).
Profetenes bilder: Jesaja 9 («et barn er oss født, en sønn er oss gitt»), Jesaja 11 (skuddet av Isais stubbe), Jesaja 53 (den lidende tjeneren), Sak 9:9 (kongen som rir inn på et esel). Hvert av disse bildene legger et nytt lag til forventningen.
Davidssønn-forventningen: I Jesu tid var «Messias» og «Davids sønn» nært knyttede begreper. Fariseerne bekrefter dette i Matt 22:42: «Messias er Davids sønn.»
Messias i Matteusevangeliet
Matteus er bevisst fra første ord på å presentere Jesus som den lovede Messias. Det er ikke et tema som dukker opp underveis — det er forutsetningen for hele evangeliet.
Matt 1:1 — «Jesus Kristus (Christos), Davids sønn, Abrahams sønn.» Tre titler i én setning: Messias, Davids ætt (kongelinjen), Abrahams ætt (paktslinjen). Programmatisk.
Matt 1:17 — Slektsregisteret er ordnet i tre ganger fjorten ledd: fra Abraham til David, fra David til eksilet, fra eksilet til Kristus. Det er ikke nøyaktig historisk kronologi — det er en teologisk konstruksjon som viser at historien beveger seg mot et mål.
Matt 2 — Stedet for Messias’ fødsel hentes fra profeten Mika (5:2): «Betlehem i Juda land.» De skriftlærde vet dette. Herodes vet dette. Hele historien bekrefter at Jesus er det profetiene pekte mot.
Peters bekjennelse — vendepunktet
I Matt 16:13–19 spør Jesus: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» Svarene varierer. Så det avgjørende: «Men dere — hvem sier dere at jeg er?»
Peters svar: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.»
Dette er vendepunktet i Matteusevangeliet. Det er fra dette øyeblikket Jesus begynner å tale åpent om sin forestående lidelse og død (Matt 16:21). Disiplenes erkjennelse av hvem han er, utløser neste fase i fortellingen.
En uventet Messias
Problemet for mange av Jesu samtidige var at han ikke oppfylte forventningene til Messias. De ventet en politisk-militær frelser som ville befri Israel fra romerne og gjenopprette Davids rike. Jesus red inn i Jerusalem på et esel (Sak 9:9 — tegnet på en fredskoning), ikke på en krigshest.
Hans korsfestelse var for mange det endelige beviset på at han ikke var Messias. En korsfestet Messias var selvmotsigende — korsfestelse var forbeholdt de laveste. Paulus erkjenner dette: «Vi forkynner Kristus korsfestet — en snublestein for jøder» (1 Kor 1:23).
Oppstandelsen er det som for de første kristne endret alt. Den bekreftet at Jesus faktisk var Messias — ikke på tross av korset, men gjennom det.
Kristus som navn
I NT skjer det en gradvis glidning: «Kristus» (Christos) er opprinnelig en tittel, men brukes stadig mer som et eget navn eller navneledd. «Jesus Kristus» er ikke fornavn og etternavn — det er «Jesus, Messias». Men for Paulus og de fleste NT-forfatterne er «Kristus» blitt nær sagt et eget navn.
Sammenheng med andre artikler
- jesus — Messiasens person og liv
- matteus-evangeliet — Matteus’ gjennomgående kristologi
- pakten — paktsløftene Messias oppfyller
- abraham — Abraham som paktens rot
- gt-profetene — de messianske profetiene
- jesus-sin-oppstandelse — oppstandelsen som Messiasbekreftelse
- guds-rike — Messias og rikets inntog
Kilder
- studier-messias-matteus — «Bruk av ordet Messias i Matteusevangeliet» (eget studium, 2022)
- TEOL1010-bibeltolkning — hermeneutisk kontekst
- Pedersen-2012-oldkirken — historisk kontekst for Messiasforventningen