Utgangspunktet: alle lesere har et sted de leser fra

Sharon Ringe (2012) åpner med en observasjon som er enkel men konsekvensrik: Alle lesere har en posisjon de leser fra — en kropp, en klasse, et kjønn, en kulturell kontekst. Ingen leser fra et nøytralt «gudsperspektiv». Det som lenge ble presentert som «nøytral» og «universell» bibellesning, var i realiteten lesning fra en svært spesifikk posisjon: hvit, europeisk, velutdannet, og nesten alltid mannlig.

Å anerkjenne dette er ikke å kapitulere for relativisme. Det er å bli mer bevisst på hva man faktisk gjør når man tolker.


Hva er feministisk hermeneutikk?

Feministisk hermeneutikk er ikke én metode men et sett av spørsmål som stilles til teksten:

  • Hvem er synlig i teksten? Og hvem er usynlig, navnløs, marginalisert?
  • Hvem forteller? Er det et maskulint perspektiv som er normen?
  • Hva er tekstens ideologi? Hvilke maktstrukturer bekrefter eller utfordrer den?
  • Hvordan er teksten blitt brukt? Tolkningstradisjonens effekt på kvinner er like viktig som tekstens innhold.

Ringe understreker: Feministisk tolkning er ikke primært interessert i å «redde» Bibelen — å vise at den egentlig er feministisk. Den er interessert i sannheten om tekstene, inkludert det vanskelige.


Tre tilnærminger

Ringe beskriver tre hovedstrategier blant kvinner som tolker Bibelen:

1. Lojalitetstolkning: Bibelen er Guds ord og autoritativ. Feministiske lesere forsøker å finne det som egentlig er der — gjerne ved å fremheve oversette kvinner og ignorerte perspektiver, eller ved å lese androcentriske tekster mot strømmen.

2. Revisjonistisk tolkning: Bibelen er formet av patriarkalske samfunn og bærer preg av det. Oppgaven er å skille det bærende evangeliske kjernebudskapet fra det kulturelt betingede. Elisabeth Schüssler Fiorenza er det fremste eksempelet.

3. Avvisning: Bibelen er så gjennomgripende patriarkalsk at den ikke kan reddes som hellig skrift for kvinner. Mary Daly er det mest kjente eksempelet.

De fleste feministiske teologer arbeider innenfor de to første kategoriene.


Hva kvinner har «sett» som andre overså

Niditch (Genesis) er et konkret eksempel på hva som skjer når kvinner leser. Tradisjonell tolkningshistorie (dominert av menn) leste Eva som syndens opphav og passivt objekt. En lesning med Ringes spørsmål i bakhodet avslører noe annet: Eva er protagonisten i fortellingen, den aktive søkeren. Adam er passiv og komisk.

På samme vis: de navnløse kvinner i evangelienes randsonener — Rebekka ved brønnen, Tamar som konfronterer Juda, kvinnene ved korset, Maria Magdalena som første vitne til oppstandelsen — er ikke biroller. De er teologisk nøkkelskikkelser som tolkningstradisjonen har gjort om til biroller.


Wirkungsgeschichte — tekstens effekthistorie

Ringe er særlig interessert i det som kalles Wirkungsgeschichte — tekstens virkningshistorie: Hva har denne teksten gjort med mennesker gjennom historien?

For kvinner er svaret komplekst. Paulustekster om taushet i forsamlingen (1 Kor 14:34–35; 1 Tim 2:11–12) har blitt brukt til å holde kvinner utenfor preken, undervisning og ledelse i kirken gjennom 2000 år. Men de samme brevene har tekster om at «her er ikke mann og kvinne» (Gal 3:28) og om kvinner som medarbeidere og forkynnere (Rom 16; Fil 4:2–3).

Spørsmålet er ikke bare «hva sier teksten?» — men «hvilken del av teksten har fått styre kirkepraksisen, og hvorfor?»


Hermeneutikkens bredere implikasjon

Ringes innsikter er ikke bare relevante for feministisk teologi. De er relevante for all bibellesning:

  • Vestlig, euro-amerikansk akademia har lest som om det var nøytral lesning — og oversett det den ikke var opptatt av
  • Afrikanske, asiatiske og latinamerikanske lesere legger merke til annet — og finner annet (jf. matteus-og-global-teologi)
  • Fattige og undertrykte lesere ser sosialpolitiske dimensjoner som velstående lesere overser

En «fullstendig» lesning trenger ulike lesere. Ikke fordi alle tolkninger er like gyldige, men fordi ingen enkelt leser ser alt.


Eksempler fra Bibelen

De fire kvinner i Matteus’ ættetavle (Matt 1:3–6): Tamar, Rahab, Rut, Batseba (Urias’ kone). Alle fire er uvanlige innslag i en patrilineær slektsliste. Alle fire er ikke-israelitter eller har en irregulær seksuell/sosial status. Matteus inkluderer dem bevisst — og feministisk lesning spør: hva sier dette om hvem som er i Jesu stamtre?

Samaritankvinnen (Joh 4): Fem ektemenn og én hun er med. Tradisjonelt: en synder som Jesu møter. Feministisk lesning: den første evangelisten i Samaria, en som stiller de riktige spørsmålene og springer av gårde med budskapet.

Kvinner ved korset (Mark 15:40–41; Luk 23:49): Apostlene er flyktet. Kvinner er til stede — og navngis. Og de er de første til den tomme graven.


Sammenheng med andre artikler


Kilder