«Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.» — Matt 27:56. Evangelienes avslutning kretser rundt kvinner som vitner.


Et gjennomgående, men oversett tema

Kvinner er til stede på nesten alle de viktigste punktene i evangeliene: ved Jesu fødsel (Maria), gjennom hans tjeneste (Maria Magdalena og de andre), ved korset (da mennene flyktet), og ved den tomme graven (de første vitnene). Likevel er de lett å overse — de har sjelden hovedrollen i samtaler om Jesus.


NavnTekstRolle
Maria (Jesu mor)Matt 1–2; Luk 1–2; Joh 2; 19Jesu mor; bebudelsen; Magnificat; ved korset
ElisabethLuk 1:5–80Marias slektning; Johannesbøpterens mor
Anna (profetinne)Luk 2:36–38Profetinne i tempelet; vitner om Jesusbarnet
Salome (døperen Johanns mor)Matt 14:3–12; Mark 6:17–29Ba om Johannesbøpterens hode
HerodiasMatt 14:3–12; Mark 6:17–29Døperen Johanns hode
Syrofønikisk/kanaaneisk kvinneMatt 15:21–28; Mark 7:24–30Ba om datteren sin; Jesu svar om hundens brød
Svigermoren til Simon PeterMatt 8:14–15; Mark 1:29–31; Luk 4:38–39Helbredet for feber
Den bøyde kvinnenLuk 13:10–17Helbredet i synagogen på sabbaten
Maria MagdalenaMatt 27:56.61; 28:1–10; Mark 15:40; 16:1–8; Luk 8:2; 24:10; Joh 20:1–18Fulgte Jesus; det første oppstandelsesvitnets
Salome (blant de troende)Mark 15:40; 16:1Var ved korset og graven
Maria (Jakobs mor)Matt 27:56.61; 28:1; Mark 15:40.47; 16:1; Luk 24:10Var ved korset og graven
JohannaLuk 8:3; 24:10Fulgte Jesus; vitne til oppstandelsen
SusannaLuk 8:3Fulgte Jesus og tjente ham
MartaLuk 10:38–42; Joh 11; 12:2Søsteren til Maria og Lasarus
Maria (Lasarus’ søster)Luk 10:38–42; Joh 11; 12:1–8Satt ved Jesu føtter; salvet ham
Enken i NainLuk 7:11–17Sønn vekket opp; «Gråt ikke»
Den blødende kvinnenMatt 9:20–22; Mark 5:25–34; Luk 8:43–48Tolv år med blødning; rørte Jesu kappe
Jairus’ datterMatt 9:18–26; Mark 5:21–43; Luk 8:40–56Vekket opp fra de døde
SamaritankvinnenJoh 4:1–42Fem menn; første hedningmisjonær
EkteskapsbryterskenJoh 7:53–8:11«Den som er uten synd…»
Maria (ved salving i Betania)Matt 26:6–13; Mark 14:3–9Salvet Jesu hode; «til minne om henne»
Enken med to skjerverMark 12:41–44; Luk 21:1–4Ga av sin fattigdom
Pilatus’ koneMatt 27:19Advarte Pilatus: «Ikke noe med den rettferdige mannen»

Ikke-navngitte kvinner med viktige roller

  • Syndig kvinne som salvet Jesu føtter med tårer (Luk 7:36–50) — «dine synder er tilgitt»
  • Den fortapte mynten — Guds søken etter det tapte (Luk 15:8–10)
  • Den iherdige enken (Luk 18:1–8) — bønnens utholdenhet
  • De ti brudepikene (Matt 25:1–13) — eskatologisk beredskap

Maria som mønster — Peelers analyse

Peeler (2022) argumenterer for at Maria ikke bare er Jesu mor, men et mønster for alle troende — menn og kvinner — og spesielt et mønster for kristen tjeneste.

Fire tjenester:

1. Magnificat til Elisabeth (Luk 1:46–55) Maria proklamerer sannheten om Guds karakter til et annet menneske. Det er et ord med teologisk innhold og dristig politisk kraft. Dette er ikke stille fromhet — det er forkynnelse.

2. Instruksjon ved Kana (Joh 2:5) «Gjør det han sier dere.» Maria sier dette til en gruppe voksne tjenere. Peeler: Dette er en verbal tjeneste rettet mot andre — ikke bare hennes sønn. At det fører til det første tegnet, og at disiplene tror, gir Marias ord virkningsfull tyngde.

3. Mothering som tjeneste (Luk 2) Jesu lydighet «under sine foreldre» (Luk 2:51) betyr at han lærte gjennom henne. Marias stemme formet Jesu forståelse av verden — det er en tjeneste som Gud aktivt støttet.

4. Pinsedagen (Apg 1:14; 2) Maria er blant de som ber og venter. Peeler leser henne som en av de som vitnet ved Pinsedagen — del av den første kirkens proklamasjon.

Peelers konklusjon: «The God of the New Testament does not silence the verbal ministry of women.» Maria er ikke bare en passiv bærer — hun er mor og forkynner, og begge tjenester er aktivert og æret av Gud.


Teologisk betydning

At evangeliene fremstiller kvinner slik de gjør, er ikke selvfølgelig i antikkens kontekst. Kvinner var ikke gyldige rettslige vitner i jødisk rett. At de er de første vitnene til oppstandelsen — det mest sentrale faktum i kristen tro — er historisk bemerkelsesverdig. Om noen hadde konstruert oppstandelsesfortellingen, ville de neppe valgt kvinner som primærvitner.

Sammenstillingen av disse skikkelsene tegner et bilde av en Jesus som konsekvent behandler kvinner som fullverdige samtalepartnere, mottakere av helbredelse og kall, og troverdige vitner — på tvers av tidens sosiale normer.


Sammenheng med andre artikler


Kilder