Hvem var apostlene?
Jesus kalte tolv menn til å være hans nærmeste krets. Tolv er ikke tilfeldig: Det svarer til Israels tolv stammer — et tegn på at Jesus gjenoppretter og viderefører Guds folk. De kalles apostler (gresk apostolos — «utsending»): De sendes ut som representanter for ham som sendte dem.
De var ikke religiøs elite. Peter, Andreas, Jakob og Johannes var fiskere. Matteus var tolloppkrever — forakter av sine egne. Simon seloten var trolig tilknyttet et revolusjonært opprørsbevegelse. Det er en bemerkelsesverdig sammensetning.
De tolv
Peter (Simon, Kefas) Jesu nærmeste. Impulsiv, modig og svak på én gang. Bekjente Jesus som Messias (Matt 16:16) og fornektet ham tre ganger (Matt 26:69–75). Ble gjenopprettet av den oppstandne Jesus (Joh 21:15–17). Holdt pinsedagstalen (Apg 2). Lederskikkelse i Jerusalem-menigheten de første årene. Ifølge tradisjonen korsfestet opp-ned i Roma under Nero.
Andreas Peters bror. Bringer Peter til Jesus (Joh 1:41). Nevnes i evangeliene men er lite fremtredende utover dette. Tradisjonen sier han virket i Hellas og ble korsfestet der.
Jakob, sønn av Sebedeus (Jakob den eldre) Del av Jesu innerste krets (Peter, Jakob, Johannes). Var til stede ved Transfigurasjonen og i Getsemane. Den første apostelen som ble martyrdrept — halshugget av Herodes Agrippa ca. 44 e.Kr. (Apg 12:2).
Johannes Bror til Jakob. Del av innerste krets. Regnet som forfatteren av Johannesevangeliet, de tre Johannesbrevene og Åpenbaringen. «Den disippelen Jesus elsket» (Joh 13:23). Ifølge tradisjonen den eneste apostelen som ikke led martyrdøden — døde gammel på Patmos eller i Efesos.
Filip Fra Betsaida. Bringer Natanael/Bartolomeus til Jesus. Stiller det praktiske spørsmålet ved brødunderet: «Vi har ikke nok mat til alle disse» (Joh 6:7).
Bartolomeus (Natanael) Trolig identisk med Natanael i Johannesevangeliet — den skeptiske «kan noe godt komme fra Nasaret?» som ble overbevist da Jesus viste at han kjente ham (Joh 1:45–51).
Matteus (Levi) Tolloppkrever i Kapernaum. Foraktet av sine egne som samarbeidsmann med romerne. Jesus oppsøker ham: «Kom og følg meg» (Matt 9:9). Regnet som forfatter av Matteusevangeliet.
Tomas (Didymos — Tvillingen) Kjent for sin ærlige skepsis etter oppstandelsen: «Hvis jeg ikke ser sårene etter naglene […] vil jeg ikke tro» (Joh 20:25). Møtte den oppstandne Jesus og bekjente: «Min Herre og min Gud!» (Joh 20:28). Ifølge sterk tradisjon grunnla han kirken i India.
Jakob, sønn av Alfeus (Jakob den yngre) Lite omtalt utover listene over de tolv. Ikke å forveksle med Jakob, Jesu bror.
Judas Taddeus (Taddai) Stiller i Johannesevangeliet et gjennomtenkt spørsmål: «Herre, hva er grunnen til at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?» (Joh 14:22).
Simon seloten (Simon Kananeeren) «Seloten» antyder tilknytning til en bevegelse med sterk jødisk nasjonalisme og motstand mot Roma. En politisk sprengstoff-kombinasjon: i samme krets som Matteus tolloppkreveren.
Judas Iskariot Den som forrådte Jesus for tretti sølvpenger. Angret seg og returnerte pengene, deretter tok han sitt eget liv (Matt 27:3–5). Erstattet av Mattias etter oppstandelsen (Apg 1:26).
Etter oppstandelsen
Apostlene ble sendt ut med et mandat: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler» (Matt 28:19). De første kapitlene i Apostlenes gjerninger viser dem i Jerusalem — forkynner, helbreder, bygger menighet. Etter Stefanus-martyriet (Apg 7) spredde de seg utover.
Historien om de fleste apostlenes videre skjebne er basert på sene tradisjoner med varierende pålitelighet. Det vi vet med rimelig sikkerhet: Jakob den eldre ble drept av Herodes (Apg 12), og Paulus forteller at Peter og andre apostler virket som misjonærer (1 Kor 9:5).
Sammenheng med andre artikler
- jesus — han som kalte dem
- kirkehistorie-0-100 — apostlenes virke i det første århundret
- martyriet — apostlenes skjebne
- kongelig-presteskap — alle troende som Guds folk, ikke bare de tolv
Kilder
- studier-apostlene — «De tolv apostlene» (eget studium, 2024)
- TEOL1010-bibeltolkning — hermeneutisk kontekst