«Alt som er skrevet, er skrevet til lærdom for oss, så vi gjennom den utholdenhet og trøst som Skriftene gir, skal bevare håpet.» — Rom 15:4
Ikke én bok, men et bibliotek
Bibelen er ikke én bok — det er et bibliotek. Ordet «Bibelen» kommer fra det greske ta biblia, «bøkene» — flertall. Det er en samling av 66 bøker (protestantisk kanon) skrevet over en periode på omtrent 1500 år, på tre språk (hebraisk, arameisk og gresk), av et bredt spekter av forfattere.
Innenfor dette biblioteket finner man:
- Fortellinger og historieskriving
- Dikt og sanger (Salmeboken, Høysangen)
- Visdomsrefleksjoner (Job, Ordspråkene, Predikeren)
- Profetiske taler
- Brev til konkrete menigheter
- Apokalyptisk visjonslitteratur (Daniel, Åpenbaringen)
Å lese Bibelen godt betyr å lese med sjangeren — et dikt leses annerledes enn et historisk brev, og en profetisk tale annerledes enn en lignelse.
Hva Bibelen handler om
Bibelen er én sammenhengende fortelling, selv om den er skrevet av mange over lang tid. Den handler om Gud og hans skaperverk — og om hvordan Gud gjenoppretter det som gikk tapt.
Den store fortellingen kan oppsummeres slik:
Skapelse — Gud skaper en god verden. Mennesket er skapt i Guds bilde, kalt til relasjon med Skaperen og ansvar for skaperverket.
Fall — Mennesket vender seg bort fra Gud. Forholdet brytes. Verden bærer preg av dette bruddet.
Pakt og løfte — Gud gir ikke opp. Han velger Abraham og lover at alle folkeslag skal velsignes gjennom ham. Han befrir Israel fra Egypt, inngår pakt ved Sinai og taler gjennom profetene.
Jesus — I Jesus av Nasaret, Guds Sønn, kommer Gud selv. Han lever, dør og oppstår — og åpner veien tilbake til Gud for alle. Det er Bibelens absolutte midtpunkt.
Kirken og Ånden — Jesu følgere sendes ut med Det nye testamentets budskap. Den Hellige Ånd gis. Kirken vokser.
Fullendelse — Bibelen peker frem mot en fremtid der Gud gjør alle ting nye. Det nye Jerusalem. Ingen tårer, ingen sorg, ingen død.
De to delene
Det gamle testamentet (39 bøker) er Jesu og urkirkeens bibel — skrevet på hebraisk, over mange århundrer, om Guds handlinger med Israel. Det forteller om skapelse, utvalelse, pakt, fall, eksil og forventning. Jesus siterer det kontinuerlig. Det er ikke «gammel» i betydningen «utdatert» — det er grunnmuren.
Det nye testamentet (27 bøker) er skrevet på gresk i løpet av det første århundret e.Kr. Det handler om Jesus — hans liv, død og oppstandelse — og om kirken som vokste frem i hans kjølvann. Det inkluderer fire evangelier, Apostlenes gjerninger, 21 brev og Åpenbaringen.
De to delene er ikke motsetninger. NT forutsetter GT på nesten hver side. Jesus presenterer seg selv som oppfyllelsen av GT-løftene.
Hvem skrev Bibelen?
Kristen tro holder to sannheter sammen:
Menneskelige forfattere — Bibelen er skrevet av virkelige mennesker i konkrete historiske situasjoner. Paulus skriver fra fengsel. Lukas intervjuer øyenvitner. Salmistene bærer reell sorg og glede. Forfatternes personlighet, stil og kontekst preger det de skriver.
Gudsinspirert — Disse menneskelige tekstene er samtidig Guds ord. «Hele Skriften er innåndet av Gud» (2 Tim 3:16). Det betyr ikke at Gud dikterte ord for ord — men at Ånden virket gjennom de menneskelige forfatterne slik at det de skrev, er pålitelig åpenbaring om hvem Gud er og hva han vil.
Disse to hører ikke i motsetning til hverandre. Det menneskelige og det guddommelige er vevd inn i hverandre — akkurat som i Jesus selv.
Hvordan lese Bibelen godt
Les med sjangeren. Spør: Hva slags tekst er dette? En lovtale, en klagesalme og et apostolisk brev leses ikke på samme måte.
Les i kontekst. Et vers løsrevet fra sammenhengen kan bety noe helt annet enn det betyr i teksten. Hvem skriver? Til hvem? I hvilken situasjon?
Les hele fortellinger. Bibelen er primært fortellende — narrativ. De store fortellingene (Exodus, kongedømmets fall, Jesu lignelser) bærer teologi i form, ikke bare i enkeltsetninger.
Les med undring. Bibelen er ikke en oppskriftsbok med svar på alle livsspørsmål. Den er en åpenbaring av en person — Gud — som inviterer til et forhold. Les som om du leter etter noen, ikke bare noe.
Les regelmessig. Bibelen gir seg ikke til den som bare leser det i pressede situasjoner. Den er ment å forme livet over tid — som daglig brød, ikke som nødrasjoner.
Hvor begynner man?
Ikke nødvendigvis fra begynnelsen. Mange starter med:
- Lukasevangeliet — det mest tilgjengelige evangeliet; Jesus’ liv fra begynnelse til slutt
- Salme 23 eller 51 — to korte salmer som samler mye av Bibelens tone
- Romerbrevet kap. 8 — Paulus’ fremste tekst om livet i Ånden
- Johannes 1 — den teologiske åpningen til Johannesevangeliet
Det viktigste er å begynne — og å holde på.
Sammenheng med andre artikler
- bibeltolkning-innforing — hermeneutiske grunnprinsipper
- bibelens-tilblivelse — kanon og teksthistorie
- hvordan-lese-narrativ — å lese bibelske fortellinger
- gt-som-teologisk-helhet — GT som én fortelling
- evangeliene-sjangeren — hva er et evangelium?
- salmene-sjanger — Salmebokens sjangre
Kilder
- studier-personlige — egne studier og refleksjoner