Kilde: Aschim-2011
Fil: raw/papers/TEOL1010/Generelt/TEOL1010 - Aschim, A. (2011).md | Kompilert: 2025-05-06
Aschim, Anders (2011): «Bibelen — kristendommens hellige skrift», kap. 3 i: Hellige skrifter i verdensreligionene, s. 58–86. Cappelen Damm. ISBN 978-82-763-4902-3.
Akademisk oversiktskapittel om Bibelens innhold, tilblivelse, oversettelse og bruk som hellig skrift. Dekker: enhet og mangfold, kanonprosessen, GT vs. Tanak, fra tale til skrift, evangeliene, brevlitteraturen, Åpenbaringen, Bibelens autoritet og tolkning.
Nøkkelinnhold
Enhet og mangfold: Bibelen er et bibliotek — 66+ bøker, 1500 år, tre språk, mange sjangre. Testamentum betyr «pakt» — GT og NT er to faser av en pakthistorie.
Fra muntlig til skrift: Paulus’ brev er eldst (50-t.). Evangeliene kom ca. 70–100 e.Kr. Overgangen drevet av: øyenvitner dør, bevegelsen vokser geografisk. Q-kilden som rekonstruert taptkilde.
Kanonprosessen: Tre kriterier: apostolisitet, katolisitet, ortodoksi. Athanasius’ påskebrev 367 = første liste identisk med vår NT-kanon. Kanonprosess som hegemonikamp.
GT vs. Tanak: Protestanter = 39 bøker (= Tanak). Katolikker/ortodokse = + deuterokanoniske. Rekkefølgen ulik: i Tanak er Loven sentral; i GT er bøkene sortert etter sjanger og GT leses primært profetisk (mot Kristus).
Oversettelse: Septuaginta som tidlig kristendommens bibel. Hieronymus’ Vulgata (380-t.). Reformasjonens ad fontes. Christian IIIs bibel 1550. Norsk 1904.
Bokformatet: Codex (permer) vs. bokruller. Kapitler: 1100-t.; vers: 1500-t. — begge sekundære.
Guds ord og menneskestemmer: Mangfold av stemmer i Bibelen (Paulus’ egne meninger, Davids bønner, Jesu egne ord). Åpenbaring + inspirasjon. Kristus-vitnesbyrd fremfor hellig objekt.
Tolkningsmønster: Bibelen tolker seg selv innenfra — seinere tekster viderefører/nytolker/opphever eldre. Abrahamsfortolkning hos Paulus (Gal 3:7–9). Jes 53 og Filip (Apg 8).
Relevante wiki-artikler
→ bibelens-tilblivelse → nt-kanon → gt-kanon-og-teksthistorie → bibeltolkning-innforing → gnostisisme