Kilde: Behr-2018-en-gud-fader
Fil: raw/papers/TEOL2300/Modern Theology - 2018 - Behr.md | Kompilert: 2025-05-10
Behr, John (2018): «“One God Father Almighty”», Modern Theology 34:3, s. 319–340. DOI: 10.1111/moth.12419. St. Vladimir’s Seminary, New York.
Nøkkelinnhold
Grammatikken for «Gud» i NT: Ho theos (med artikkel) = nesten alltid Faderen. Theos (uten artikkel) = bredere bruk. Kristus som «Gud»: Tomas’ bekjennelse (Joh 20:28) og Ignatius — men «Gud» forblir primært Faderens navn.
Origen:
- «Fader» er Guds egentlige navn, åpenbart av Sønnen (ikke kjent i GT som sådant)
- GT’s bønner henvender seg til «Herre» og «Gud», ikke «Fader»
- «Den Gud» (ho theos) = Faderen; Kristus er theos (guddommelighet) men av Faderen
- Jesus er «Guds Sønn», ikke «Gud Sønnen»
- «Allmektig» (pantokrator): Faderen er allmektig gjennom Sønnen
Gregor av Nyssa:
- «Gud» betegner spesifikt Faderen
- Sønnen og Ånden mottar sin identitet kun i relasjon til «Gud Faderen»
- Monarkiet er Faderens; Sønn og Ånd er av Ham
Gregor av Nazianz: Kristus omtales som «Gud» (theos) når han nevnes alene, «Herre» når han nevnes med Faderen — «det første p.g.a. naturen, det andre p.g.a. monarkiet».
Behrs poeng: Moderne trinitarisk teologi har glidd bort fra denne grammatikken ved å si «den treenige Gud» og behandle de tre «personene» mer symmetrisk. Nikea-bekjennelsen er mer presist: «Én Gud, Fader Allmektig» + «én Herre Jesus Kristus, Guds Sønn».
Relevante wiki-artikler
→ en-gud-fader-allmektig → treenigheten → arianismen → gregor-av-nyssa → nikea-konsilet