Kilde: Kaufman-2011-tidligkristent-mangfold
Fil: raw/papers/TEOL2310-teologihistorie/Oldkirken/1.introduksjon/Kaufman - Diverging trajectories or emerging mainstream - Unity and diversity in early christianity.md | Kompilert: 2025-05-10
Kaufman, John (2011): «Diverging Trajectories or Emerging Mainstream? Unity and Diversity in Second Century Christianity», i: Hvalvik, R. & Kaufman, J. (red.): Among Jews, Gentiles and Christians in Antiquity and the Middle Ages: Studies in Honour of Professor Oskar Skarsaune on his 65th Birthday. Tapir Academic Press.
God OCR-kvalitet.
Nøkkelinnhold
Ehrmans posisjon (som Kaufman analyserer): Tidlig kristendom = konglomerat av vidt ulike grupper. Bare felles nevner: tilknytning til Jesus. «Proto-ortodoksi» = Ehrmans term for den ene varianten som vant. Historikere bør ikke bruke normative termer som «ortodoksi»/«kjetteri».
Williams’ moderering: D.H. Williams (1989): Fantes det en kjerne i pre-nikensk kristendom? Ja — regula fidei, apostolisk tradisjon, de tre-leddede bekjennelsene. Ortodoksi er normativt begrep, men ikke anakronistisk.
Kaufmans posisjon: Avviser «proto-ortodoksi» som unyttig term. Argumenterer for «emerging mainstream»: Det kan historisk identifiseres en voksende mainstream i 100-tallet som representerte den bredeste aksepterte formen for kristendom — ikke fordi den «vant» politisk, men fordi den faktisk var mest utbredt. De «tapte kristendommene» var i mange tilfeller minoritetsbevegelser.
Kanonspørsmålet: De fire evangeliene var allerede på Justins tid (ca. 150) de anerkjente kildene. Ireneus artikulerte hva som allerede var bredt akseptert — innførte ikke noe nytt.
Metodisk poeng
Skille mellom normativt ortodoksi-begrep (teologisk evaluering) og historisk mainstream (sosiologisk beskrivelse). Begge er legitime — men må holdes fra hverandre.
Relevante wiki-artikler
→ tidligkristent-mangfold → gnostisisme → nt-kanon → justin-martyr