Wiki

Justin Martyr — den første kristne filosofen

Justin Martyr (ca. 100–165) var den første store kristne apologeten og skaperen av Logos-teologien — broen mellom gresk filosofi og kristen inkarnasjonslære.

5 min lesning

«Hva Platon var på leting etter, fant han i Jesus fra Nasaret.» — om Justin Martyrs omvendelse

Hvem var Justin?

Justin Martyr (ca. 100–165 e.Kr.) er den første store kristne apologeten og den første kristne tenkeren som forsøkte å bygge en systematisk bro mellom gresk filosofi og kristen tro.

Han ble født og oppvokst i Neapolis (nåtidens Nablus) i Samaria — ikke som samaritaner av fødsel, men som sønn av romerske kolonister. Familien var velstående nok til å gi Justin en grundig filosofisk utdannelse. Han ble henrettet for sin kristne tro i Roma ca. 165, under prefekten Rusticus.

Filosofen som ble kristen

Justin gikk gjennom de ledende filosofiskolene på jakt etter det gode liv — stoikerne, de aristoteliske, de pythagoréiske. Han fant til slutt noe i platonismen. Så møtte han en gammel mann som stilte ham utfordrende spørsmål på Sokrates’ vis, og som til slutt pekte ham mot profetenes bøker og deres oppfyllelse i Kristus.

Han fortsatte å bære filosofkappen etter omvendelsen — bevisst. Å bli kristen var ikke å forlate filosofien, men å fullende den. Philosophia betyr «kjærlighet til visdommen», og for Justin er Kristus den personifiserte Guds visdom.

Apologetikkens sjanger

Justin valgte bevisst rollen som en ny Sokrates. Sokrates ble i sin tid anklaget for å bryte med statens anerkjente religion og for å innføre nye guddommer — akkurat som de kristne. Hans Første apologi er adressert til keiser Antoninus Pius og det romerske senat. Det er like mye et misjonsskrift som et forsvarsskrift — Justin inviterer til å prøve kristendommens lære mot fornuftens mål.

Logos-teologien

Justins viktigste teologiske bidrag er Logos-teologien. I gresk filosofi (særlig platonismen og stoisismen) var Logos («ord», «fornuft», «kosmisk prinsipp») det rasjonelle prinsippet som underligger all virkelighet. For Justin er dette Logos identisk med Kristus.

Han formulerer det dristig i Annen apologi 13:

«Hver enkelt som har talt riktig, sa dette i kraft av sin del i det spermatiske Logos-ordet […] For frøet og etterligningen som ble gitt etter evne er én ting, og noe helt annet er selve tingen, som det er deltakelse i og etterligning av etter nåden fra Ham.»

Konsekvensen er overraskende: Alle som har levd etter Logos er i en viss forstand kristne — selv Sokrates og Heraklit hadde del i «Logos-frøet» (logos spermatikos). De greske filosofene nærmet seg sannheten, men så bare fragmenter. I Kristus er hele Logos blitt kjød (Joh 1:14).

Plagiatteorien

Justin hevder at de greske filosofene lånte sine beste ideer fra jødiske skrifter:

«For Moses er mer eldgammel enn alle greske forfattere. Og hva filosofer og diktere har sagt om sjelens udødelighet, straffer etter døden, betrakt­ning av himmelske ting og liknende — dette har de mottatt fra profetene.» (Første apologi 44)

Platon leste GT og lånte derifra, hevder Justin. Dette er polemisk mer enn historisk — men poenget er at kristendommen er eldre og mer opprinnelig enn gresk filosofi.

Gudstjenestebeskrivelsen

Justins Første apologi kap. 65–67 er en av de viktigste kildene vi har til tidligkristendommens gudstjeneste, beskrevet for hedenske lesere:

«Og på den dagen som kalles solens dag, holder alle som bor i byene og på landsbygda seg sammen på ett sted, og minnene om apostlene eller profetenes skrifter leses, så lenge tiden gir rom. Så når leseren er ferdig, formaner forstanderen muntlig og oppfordrer til etterfølgelse av det gode. Deretter reiser vi oss alle sammen og ber; og — som vi nevnte før — når bønnen er ferdig, bæres brød og vin og vann frem, og forstanderen på tilsvarende vis frembærer bønner og takkesigelser etter sin evne, og folket samtykker med ‘Amen’ […] Og til dem som er fraværende sendes en del med diakonene.» (Første apologi 67)

Han begrunner søndagen: Det er den første dag, da Gud skapte lys og verden; og det er dagen Jesus Kristus stod opp fra de døde.

Dåpen (kap. 61): Kandidaten fastes og ber, menigheten faster og ber med. Så bades kandidaten «i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn». Dåpen er gjenfødelse — fra å være «barn av nødvendighet» til å være «barn av fritt valg og kunnskap».

Nattverden (kap. 66): Justin gir den første reflekterte teologiske tolkningen utenfor NT: Maten er ikke vanlig mat og drikke, men «slik som Jesus Kristus, vår frelser, ble kjøtt og blod ved Guds Ord, på samme vis er den mat som velsignes med takksigelsens ord […] hans kjøtt og blod».

Justin og demonene

Et gjennomgangstema i Første apologi er Justins demonologi: De onde demonene har etterligne kristne sakramenter i hedenske mysteriekulter for å forvirre. At Mithras-mysteriene har et måltid med brød og vann er ikke en kristen etterligning av Mithras — det er demonenes etterligning av Kristus.

Justins plass i kristendommens historie

Justin representerer en avgjørende bevegelse: Fra jødisk sekt til verdensreligion med filosofisk selvbevissthet. Hans valg om å ta på seg filosofkappen og bruke filosofisk argumentasjon var kontroversielt — Tertullian spurte berømt: «Hva har Athen med Jerusalem å gjøre?» Men Justins linje seiret til slutt. Klemens av Alexandria, Origenes og Augustin bygde alle videre på intuisjonen: All sannhet er Kristi sannhet, uansett hvor den finnes.

Sammenheng med andre artikler

Kilder

Graf-visning

Tilbakekoblinger