Historisk kontekst

Det andre århundret er preget av relativ politisk stabilitet i Romerriket (de fem gode keiserne). Kirken er nå godt kjent, men fortsatt under periodisk forfølgelse. Lokale forfølgelser er vanligere enn keiserlig systematisk forfølgelse.


Nøkkelhendelser

ÅrHendelse
117Ignatius drept av løver i Colosseum
122–132Hadrians mur bygges
132–135Andre jødiske opprør i Jerusalem
ca. 144Markion bannlyst fra kirken i Roma

Marcion og markionismen

Marcion (ca. 85–160) var fra Sinope ved Svartehavet, sønn av biskopen der, og til yrket skipsreder. Han utviklet en særegen lære:

  • GT-Gud og NT-Gud er ulike vesener — GT’s Gud er en lavere, underlegen skapergud; NT avslører den egentlige gode Gud.
  • Jesus var ikke virkelig menneske — hans kropp og død var tilsynelatende, ikke reell (doketisme).
  • Egne skrifter — Marcion laget sin egen kanon: et forkortet Lukas-evangelium og ti av Paulus’ brev.

Marcion ble bannlyst fra Roma i 144, men hans kirke vokste raskt og overlevde ham til den forsvant på 300-tallet. Trusselen hans representerte var en av de viktigste driverne bak kirkens behov for å definere sin kanon.


Valentinus og gnostisismen

Valentinus var den mest kjente gnostikeren. Gnostisismen hevdet at materiell verden er skapt av en ond demiurg, at frelse er åndelig erkjennelse (gnosis), og at Kristus var en ren åndelig skikkelse. Se historisk-jesus for akademiske perspektiver, og augustin for en kirkefar som selv kom fra en gnostisk bakgrunn.


Kirkefedre i denne perioden

  • Ignatius av Antiokia (d. 117) — understreket biskopens autoritet og kirkens enhet
  • Polycarp av Smyrna (ca. 69–155) — martyr, elev av apostelen Johannes
  • Justin Martyr (100–165) — apologet som forsøkte å bygge bro mellom kristendom og gresk filosofi
  • Irenaeus av Lyon (130–202) — bekjempet gnostisismen

Se kirkefedre for fullstendig oversikt.


Sammenheng med andre artikler


Kilder