Hvem er kirkefedrene?

Betegnelsen «kirkefedre» (patres ecclesiae) brukes tradisjonelt om kristne lærde fra ca. 100 til ca. 750 e.Kr. som oppfylte fire kriterier:

  1. Ortodoks lære — de holdt seg innenfor det som ble godkjent
  2. Hellig liv — eksemplarisk levned
  3. Kirkelig godkjenning — anerkjent av kirken
  4. Oldkirken — de levde i kristendommens første århundrer

Kirkefedrene deles gjerne i to grupper: de greske (østlige) og de latinske (vestlige).


De apostoliske fedrene (ca. 70–150)

Forfattere som stod nærmest apostlene — enten som deres disipler eller umiddelbare etterfølgere.

PersonLevetidViktigste bidrag
Klemens av Romad. ca. 991. Klemensbrev — eldste apostoliske fedre-skrift
Ignatius av Antiokiaca. 35–1177 brev; biskopsembetets teologi; martyrium i Roma
Polykarp av Smyrnaca. 69–155Disippel av apostelen Johannes; Filipperbrev; martyrium
Hermasca. 100–150Hirden — populær tidligkristen allegori
Didacheca. 70–100De tolv apostlers lære — liturgi, dåp, etikk
Barnabas-brevetca. 70–130Allegori og GT-tolkning

Apologetene (ca. 130–200)

Kristne lærde som forsvarte troen mot romersk forfølgelse og jødisk kritikk — de første «apologetene».

PersonLevetidViktigste bidrag
Justin Martyrca. 100–165Første kristne filosof; Logos-teologi; to Apologier; martyrium
Tatianca. 120–180Diatessaron — harmonisering av evangeliene
Athenagorasca. 133–190Bønn for de kristne til Marcus Aurelius
Theofil av Antiokiaca. 120–185Første kjente bruk av begrepet «Treenighet»
Ireneus av Lyonca. 130–202Mot kjetteriene; kanonens fire evangelier; apostolisk suksesjon

Den klassiske perioden (ca. 200–325)

PersonLevetidViktigste bidrag
Klemens av Alexandriaca. 150–215Tro og filosofi; den sanne gnostiker; theosis
Tertullianca. 155–220Første store latinsk-kristne forfatter; skapte begrepet trinitas
Origenesca. 185–254Første systematiske teologi; allegorisk bibeltolkning; kontroversiell
Siprianus av Kartagoca. 200–258Kirkeorganisasjon; biskopsembetets myndighet; martyrium

Nikea-perioden og dens etterspill (ca. 300–400)

PersonLevetidViktigste bidrag
Eusebius av Cæsareaca. 260–340Kirkehistoriens far; Historia Ecclesiastica
Athanasius av Alexandriaca. 296–373Nikea-ortodoksiens forsvarer; Om inkarnasjonen; fem eksilperioder
Efrem Syrerenca. 306–373Hymner og poesi; syrisk kirketradisjonen
Kyrill av Jerusalemca. 313–386Katekesene; dåpsliturgi
Basilios den storeca. 330–379En av de tre kappadokierne; klosterregler
Gregor av Nazianzca. 329–390Poetisk teolog; kalles «Teologen»
Gregor av Nyssaca. 335–395Epektasis; apofatisk teologi; Mose’ liv
Ambrosius av Milanoca. 340–397Keiserens underordning under kirken (Theodosius 390)
Johannes Chrysostomosca. 349–407«Gullmunn»; NT-kommentarer; sosial rettferdighet
Hieronymus (Jerome)ca. 347–420Vulgata-oversettelsen av Bibelen til latin
Augustin av Hippo354–430Bekjennelsene, Guds stat; nådelæren; arvesynd

Sent antikk (ca. 400–750)

PersonLevetidViktigste bidrag
Kyrill av Alexandriaca. 376–444Theotokos-striden; Efesos 431
Leo den storeca. 400–461Pavelig primat; Tomus Leonis ved Kalkedon 451
Benedikt av Nursiaca. 480–547Benediktiner-regelen; vestlig klostervesen
Gregor den storeca. 540–604Alliansen med germanerne; misjonsoppdrag til England
Isidor av Sevillaca. 560–636Middelalderens encyklopedist
Johannes av Damaskusca. 675–749Siste store greske kirkefar; ikonenes forsvar

Sammenheng med andre artikler


Kilder