Hva er kirkefedre?
Kirkefedre er betegnelsen på de tidlige kristne tenkerne fra ca. 90 til 700 e.Kr. som la grunnlaget for kristen lære, bekjempe kjetteri og bygde opp kirkens struktur. Deres skrifter er autoritative i mange kristne tradisjoner — særlig ortodoks og katolsk.
Fire tradisjonelle kriterier for kirkefedrebetegnelsen: ortodoks lære, hellig liv, kirkelig godkjenning, og tilhørighet til oldkirken.
Navigasjon
De apostoliske fedre (ca. 90–150): → apostoliske-fedre — Ignatius av Antiokia, Polykarp, Klemens av Roma, Didake, Hermas
Apologetene og Ireneus (ca. 150–200): Justin Martyr, Tertullian, Ireneus av Lyon — se gnostisisme (Ireneus’ motangrep) og arianismen (Tertullians begreper)
Alexandrinske kirkefedre (ca. 150–400): → klemens-av-alexandria — filosofi og tro, den sanne gnostiker → gregor-av-nyssa — epektasis, apofatikk, Moses i mørket → athanasius — Nikeas forsvarer, De incarnatione
Vestlige kirkefedre (ca. 300–430): → augustin — arvesynd, nåde, predestinasjon, Confessiones
Tematiske artikler: → frelse-athanasius-augustin — frelseslærene sammenlignet → theosis — guddommeliggjørelse fra Athanasius til Gregor → gudskunnskap-og-danning — Hägg: Klemens og Gregor om epektasis → apofatisk-teologi — fra Klemens til Dionysios Areopagiten → kirkefedrene-tidslinje — kronologisk oversikt
Sammenheng med andre artikler
- kristendommens-historie-oversikt — kirkefadrenes historiske kontekst
- statsreligion — kirkefadrenes politiske ramme
- treenigheten — det store teologiske prosjektet