Kristendommen oppstod ikke i et vakuum. Den ble til innenfor det jødiske folk, i en landlig palestinsk kontekst, og spredte seg lynraskt til byene i det romerske riket — der den forandret seg underveis.
Romerriket som ramme
Pedersen (2012) begynner sin kirkehistorie der Lukas begynner sitt evangelium: med keiser Augustus og det romerske riket. Kristendommen ble til innenfor rammene av dette verdensriket og forblir uforståelig uten denne konteksten.
Roma hadde vokst til verdensherredømme gjennom det augusteiske keiserdømmet. Det keiserlige riket strakte seg fra Britannia i vest til Eufrat i øst — og var ikke bare politisk men kulturelt samlet gjennom den greske kulturens utbredelse (hellenisering): ett felles administrasjonsspråk (gresk), felles filosofisk tradisjon, felles handelsnettverk.
For den tidlige kristendommens spredning var dette avgjørende: Paulus kunne reise fra Jerusalem til Roma langs velstelte veier, kommunisere på gresk overalt, og bygge menigheter i de store byene langs handelsrutene.
Fra Galilea til byene
Jesus virket i en landlig galileisk kontekst. Paulus og den tidlige misjonen var dypt urban. Bymenigheten var sosialt heterogen: fri og slave, mann og kvinne, jøde og hedning (Gal 3:28). Den møttes i private hjem, hadde ingen spesielle bygg, ingen presteklasse og ingen kanoniserte skrifter.
Forventningen om Guds rikes snarlige gjennombrudd (1 Tess 4:13–5:11) bidro til at de første menighetene verken trengte fast organisasjon eller skriftfesting.
Kronologi: År 30–100
Grunnleggelsen (30–50)
| Hendelse | Tidspunkt |
|---|---|
| Jesus korsfestes og oppstår | ca. 30 |
| Pinsedagen — Den Hellige Ånd utgydes (Apg 2) | 30 |
| Paulus omvendes (Apg 9) | 32–33 |
| Stefanus steines — første martyr (Apg 6–7) | 35 |
| Jakobs brev skrives — trolig eldste NT-skrift | 45–48 |
| Paulus’ første misjonsreise | 45–49 |
Ekspansjonen (49–65)
| Hendelse | Tidspunkt |
|---|---|
| Claudius utviser jødene fra Roma (Apg 18:2) | 49 |
| Galaterbrevet skrives | 49 |
| Jerusalemkonsilet — hedningenes stilling avklares (Apg 15) | 49–50 |
| Paulus’ andre misjonsreise | 49–53 |
| Nero blir keiser | 54 |
| Paulus’ tredje misjonsreise | 53–57 |
| Paulus arrestert i Jerusalem | 58 |
| Paulus i Roma (Efeserne, Kolosserne, Filipperne) | 60 |
| Jakob (Jesu bror) steines i Jerusalem | 62 |
Forfølgelse og katastrofe (64–70)
| Hendelse | Tidspunkt |
|---|---|
| Roma brenner — Nero gir kristne skylden | 64 |
| Paulus henrettes | 64–65 |
| Peter henrettes; Markusevangeliet skrives | 65 |
| Det store jødiske opprøret begynner | 66 |
| Lukas-evangeliet skrives | 67–68 |
| Titus inntar og brenner Jerusalem; tempelet ødelegges | 70 |
| Masada faller | 74 |
Rekonstruksjonen (80–100)
| Hendelse | Tidspunkt |
|---|---|
| Matteusevangeliet skrives | 80–85 |
| Johannesevangeliet og Åpenbaringen skrives | 90–95 |
| Klemens av Romas brev til Korint — tidligste apostoliske fedre-skrift | 96–98 |
Det apostolske skillet: 30–70
Den apostolske tid er perioden da de som hadde møtt Jesus personlig, fremdeles levde. To spørsmål dominerte:
Forholdet til jødedommen: De kristne begynte som en jødisk gruppe. Etter hvert som hedninger strømmet inn, ble spenningen mellom «jødekristent» og «hedningekristent» en grunnleggende utfordring. Jerusalemkonsilet (Apg 15) var vendepunktet.
Forfølgelse: Under Nero (64) ble kristne for første gang systematisk forfulgt. Forfølgelse ble et gjennomgangstema som preget kristendommens selvforståelse i generasjoner. Se martyriet-og-helgenkult.
Det etterapostolske skillet: 70–140
Rundt år 70 skjedde tre dramatiske ting: De fleste som hadde møtt Jesus personlig var døde. Jerusalem og tempelet ble ødelagt. Urmenigheten ble spredt. Dette skapte et tilbakeskuende perspektiv: Man måtte nå skrive ned aposteltradisjonen. Evangeliene ble til i denne perioden.
Det ble stadig tydeligere at kristne og jøder var to atskilte religionssamfunn — med gjensidig modvilje og hver sin selvforståelse.
Tre gjennomgående temaer
1. Fra Jerusalem til Roma: Apostlenes gjerninger er strukturert rundt Jesu ord i Apg 1:8 — vitner i Jerusalem → Judea og Samaria → jordens ender. Hvert kapittel er et steg utover.
2. Fra jødisk sekt til universell bevegelse: Jerusalemkonsilet er vendepunktet. Hedninger trenger ikke omskjærelse. Porten til en verdensreligion åpnes.
3. Forholdet til Romerriket: Kristne underordnet seg myndighetene (Rom 13; 1 Pet 2) — men nektet å ofre til keiserens genius. Dette spennet skapte de periodiske forfølgelsene som kulminerte under Decius (250) og Diokletian (303).
Sammenheng med andre artikler
- apostoliske-fedre — litteraturen fra den etterapostolske tid
- martyriet-og-helgenkult — forfølgelsenes rolle
- kirke-100-200 — neste periode
- paulus — den sentrale misjonæren
- statsreligion — veien fra forfølgelse til statsreligion
- nt-tidslinje — den fulle kronologien
Kilder
- Pedersen-2012-oldkirken — Pedersen, N.A. (2012): Kirkens historie. Oldkirken, kap. 1
- studier-kirkehistorie-0-100 — eget studium med kronologi
- TEOL2310-teologihistorie-oldkirken — parallell fremstilling