«Rettferdiggjort ved tro alene — dette er artikkelen som kirken står og faller med.» — Luther. Trentkonsilet svarte: Ved tro og gjerninger.
Reformasjonens fem retninger
Reformasjonen var ikke én bevegelse, men minst fem:
| Retning | Sentrale skikkelser | Særpreg |
|---|---|---|
| Luthersk | Luther, Melanchthon | Rettferdiggjørelse ved tro; CA |
| Reformert | Zwingli, Calvin | Guds suverenitet; predestinasjon |
| Radikal (anabaptist) | Sattler, Menno Simons | Voksensdåp; skille fra stat |
| Engelsk | Henrik VIII, Cranmer | Statlig brudd med Roma; anglikansk |
| Katolsk | Ignatius, Trentkonsilet | Intern reform; dogmatisk klargjøring |
Se luthers-teologi for Luthers grunnleggende teologi, og luther-og-reformasjonen for de historiske hendelsene.
Confessio Augustana (1530)
Den lutherske bekjennelse ble presentert på riksdagen i Augsburg 25. juni 1530 av de lutherske tyske fyrstene for keiser Karl V. Utarbeidet av Philip Melanchthon med støtte fra Luther.
CA er delt i to deler:
- Del I (art. 1–21): Positive trosutsagn — om Gud, synden, Kristus, rettferdiggjørelse, kirken, sakramentene, embetet og eskatologien
- Del II (art. 22–28): Luthersk reformpraksis — om nattverden i begge skikkelser, prestemunkers ekteskap, messen, skriftemålet, faste og biskopenes myndighet
CA er fremdeles den lutherske kirkes primære bekjennelsesskrift.
Confutatio Pontificia (1530)
Det katolske svaret ble utarbeidet av Johann Eck og lest opp 3. august 1530. Artikkel for artikkel gjennomgås CA og enten godtas, godtas delvis eller avvises. Lutheranerne fikk ikke se dokumentet og besvarte det med Melanchthons Apologi for CA (1531).
Schleitheim-bekjennelsen (1527)
Anabaptistenes første bekjennelse, vedtatt 24. februar 1527, forfattet av Michael Sattler. Syv artikler definerer anabaptistisk særpreg:
- Dåpen — kun for voksne som bekjenner tro; barnedåp avvises
- Kirkens tukt (Bann) — menigheten kan utelukke syndere
- Nattverden — kun for de døpte
- Skillet fra verden — ingen forbindelser med paven, fyrstene eller det verdslige systemet
- Hyrder — menighetens ledere, valgt lokalt
- Sverdet — staten kan bruke sverd; kristne kan ikke
- Eden — kristne skal ikke sverge ed
Schleitheim representerer en radikal reformasjon som ikke godtar statskirkens rammer.
Wittenbergkonkordien (1536)
En teologisk avtale mellom lutherske og reformerte teologer om nattverden — underskrevet av Luther, Melanchthon, Bucer og andre. Kjerneinnholdet: De reformerte bekjenner at «med brødet og vinen er Kristi legeme og blod virkelig og vesentlig til stede». Men de avviser transubstansiasjon og permanent forening av element og Kristi legeme utenfor utdelingen. Avtalen ble ikke varig — skillet befestet seg i Formula of Concord (1577).
Ignatius av Loyola og Jesuittordenen (1540)
Ignatius av Loyola (1491–1556), baskisk soldat, konverterte under en rekonvalesens i 1521 og grunnla Jesuittordenen (Societas Jesu) i 1540.
Jesuittene skiller seg fra middelalderens klosterordener:
- Ikke bundet til ett kloster — aktive i verden
- Direkte underlagt paven — ikke lokale biskoper
- Sterk vekt på utdannelse — grunnla hundrevis av skoler og universiteter
- Misjon — aktive i Sør-Amerika, Asia og Afrika
De åndelige øvelsene
Ignatius’ Åndelige øvelser er en systematisk meditasjonsøvelse over fire uker til bruk i individuell åndelig veiledning. De fire ukene: synd og Guds nåde → Kristi liv → Kristi lidelse og korsfestelse → Oppstandelse og himmelfart. En gjennomgangsteknikk er komposisjonsøvelsen — å plassere seg selv sanselig i den bibelske scenen. Målet er ikke intellektuell forståelse men bevegelse av viljen.
Trentkonsilet (1545–1563)
Det store kirkemøtet i Trient over tre perioder — direkte svar på reformasjonsutfordringene.
Dogmatiske klargjøringer:
- Skrift og tradisjon begge er gyldige kilder (mot sola scriptura)
- Rettferdiggjørelse skjer ved tro og gjerninger (mot sola fide)
- Sakramentene er sju og nødvendige for frelsen
- Messen er et virkelig offer (mot luthersk nattverdsforståelse)
- Skjærsilden og bønn for de avdøde bekreftes
- Avlaten reformeres — misbruk avvises, prinsippet bevares
Disiplinære reformer:
- Biskoper må residere i sine bispedømmer
- Prester skal utdannes i seminarier
- Sterkere tilsyn med kirkelivet generelt
Den katolske reformasjonen hadde røtter allerede på 1400-tallet — men Trient tydeliggjorde hva katolsk tro var mot: sola scriptura, sola fide, avvisning av sakramentene, bildefiendtlighet.
Sammenheng med andre artikler
- luther-og-reformasjonen — Luthers biografi, 95 tesene, riksdagen i Worms og reformasjonens historiske forløp
- luthers-teologi — rettferdiggjørelse, korsets teologi, lov og evangelium, toregimentslæren
- monastisk-teologi — den monastiske tradisjonen den katolske reformen bygget på
- nåde — nådelærens teologi
- frelse — rettferdiggjørelse og frelsens bilder
- kristendommens-tilblivelse — reformasjonen i historisk perspektiv
Kilder
- TEOL2310-reformasjon-4 — kursmodul 4: Bekjennelser I (CA, Confutatio, Schleitheim, Wittenbergkonkordien)
- TEOL2310-reformasjon-5 — kursmodul 5: Bekjennelser II og katolsk reformasjon