Frelse
«For av nåde er dere frelst, ved tro — og det er ikke av dere selv, det er Guds gave.» — Ef 2:8
«Arbeide på deres frelse med frykt og beven; for det er Gud som virker i dere.» — Fil 2:12–13
Et ord med mange ansikter
«Frelse» er kristendommens sentrale begrep — og samtidig et av de mest misforståtte. I populærkristendommen reduseres frelse ofte til ett spørsmål: «Kommer du til himmelen når du dør?» Men det bibelske begrepet er langt rikere, mer konkret og mer kosmisk enn dette.
Det greske sōtēria (frelse) og verbet sōzō (å frelse/redde) brukes i NT i svært konkrete sammenhenger: å bli reddet fra drukning (Matt 14:30), å bli helbredet fra sykdom (Mark 5:34), å bli befridd fra fengsel (Apg 12:11). «Frelse» er redning fra en konkret truende situasjon.
Teologisk er spørsmålet: Fra hva, til hva, og hvordan?
Fra hva er vi frelst?
NT gir ikke ett enkelt svar, men et mangfold av svar som til sammen tegner et fullstendig bilde:
Fra syndens skyld — Vi er skyldige overfor Gud og overfor hverandre. Frelse er tilgivelse, opprydning av fortiden.
Fra syndens makt — Synd er ikke bare enkelthandlinger men en makt som holder mennesket fanget (Rom 6–7). Frelse er befrielse fra dette herredømmet.
Fra Guds dom — NT taler klart om en kommende dom. Frelse er å stå rettferdig for Guds ansikt — ikke fordi man er uten synd, men fordi man er tilgitt og ikledt Kristi rettferdighet.
Fra døden — Ikke bare biologisk død, men den endelige separasjonen fra Gud som er NT’s egentlige dødsbegrep. Frelse er evig liv — zōē aiōnios — Guds eget livs kvalitet gitt til den troende.
Fra ondskapens krefter — NT taler om «verdens herskere» og åndelige makter. Frelse innebærer Kristi seier over disse (Kol 2:15).
Frelsens fem bilder i NT
NT bruker ikke ett enkelt frelsesmetafor, men fem store bildefelt. Hvert belyser noe virkeligheten av Kristi verk:
1. Rettferdiggjørelse — dikaiōsis
Et juridisk bilde: Mennesket er skyldig overfor Gud. Kristus bærer straffen. Den troende «rettferdiggjøres» — erklæres rettferdig — ikke fordi man er det i seg selv, men fordi man er forent med Kristus.
Paulus: «Siden vi er blitt rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus» (Rom 5:1).
Reformasjonens store innsikt var at rettferdiggjørelsen er forensisk (juridisk): Det er ikke en moralsk forvandling av personen, men en erklæring om personens status. Luthers formulering: «Simul iustus et peccator» — «Samtidig rettferdig og synder». Rettferdig i Kristus. Synder i seg selv.
2. Forsoning — katallassō/hilasmos
Et relasjonelt bilde: Synden har skapt en brutt relasjon mellom Gud og menneske. Kristus gjenoppretter denne relasjonen.
2 Kor 5:18–19: «Alt dette er av Gud, som ved Kristus forsonte oss med seg selv… Gud var i Kristus og forsonte verden med seg selv, ved ikke å tilregne dem overtredelsene deres.»
Forsoning understreker at det er relasjonen som er ødelagt og gjenopprettet — ikke bare en juridisk gjeld.
3. Gjenløsning — apolytrōsis
Et bilde fra slavehandelen: En slave kjøpes fri ved betaling av en løsepenge (lytron). Mennesket er i slaveri under synd og død. Kristus betaler løsepengen.
Mark 10:45: «For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»
4. Seier — Christus Victor
Et militært bilde: Kristus kjemper mot og beseiret ondskapens makter — synd, død og djevelen. Frelse er befrielse fra fiendenes herredømme.
Kol 2:15: «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpent til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.»
Gustav Aulén (Christus Victor, 1931) argumenterte for at dette var den dominerende frelsesforståelsen i oldkirken — før Anselms soningstanke på 1000-tallet.
5. Deltakelse — theōsis/participatio
Et bilde fra den østkirkelige tradisjonen: Frelse er å ta del i Guds natur. «Guddommeliggjørelse» (theōsis): Mennesket trekkes inn i fellesskapet mellom Faderen, Sønnen og Ånden.
2 Pet 1:4: «Han har gitt oss de største og mest dyrebare løftene, for at dere ved dem skal få del i guddommelig natur.»
Se theosis.
Frelsens struktur: fortid, nåtid, fremtid
Et av NT’s viktigste bidrag til frelsesforståelsen er at frelse ikke er ett tidspunkt, men en prosess med tre tidsplan:
Fortid — «vi ble frelst» Ef 2:8: «Av nåde er dere frelst» — perfektum i gresk, en avsluttet handling med pågående virkning. Kristus har fullbrakt frelsesverket. «Det er fullbrakt» (Joh 19:30). Dåpen er den rituelle markeringen av dette øyeblikket — den konkrete hendelsen der frelsens fortidsdimensjon tas imot og bekjennes (Rom 6:3–5; Apg 2:38). Se dapen.
Nåtid — «vi blir frelst» 1 Kor 1:18: «For korsets ord er en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.» Presens: En pågående prosess. Helliggjørelse. Formasjon. Vekst i Kristus.
Fremtid — «vi skal bli frelst» Rom 5:9–10: «Nå som vi er rettferdiggjort ved hans blod, skal vi i enda større grad bli frelst fra vreden ved ham.» Frelsenens fullendelse er fremtidig — oppstandelsens kropp, den nye skapelsen.
Disse tre er ikke tre ulike frelseserfaringer, men tre perspektiver på én og samme virkelighet: Det er gjort (korset), det er i gang (Åndens verk i oss), det skal fullbyrdes (Jesu gjenkomst og ny skapelse).
Frelse ved tro og nåde — ikke gjerninger
En av kristendommens mest distinkte påstander: Frelse er Guds gave, mottatt ved tro — ikke menneskets prestasjon, oppnådd ved gjerninger.
Ef 2:8–9: «Av nåde er dere frelst, ved tro — og det er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ingen skal ha noe å rose seg av.»
Dette er ikke en nedvurdering av etisk liv — v. 10 fortsetter: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger». Gjerningene er frukten av frelsen, ikke dens grunnlag.
Reformasjonen kjempet for dette: Sola gratia (bare nåden), sola fide (bare troen), solus Christus (bare Kristus). Se nåde.
Frelse som nåtidig realitet — ikke bare fremtidig
Johannes-evangeliets særlige bidrag er å understreke at frelse er en nåværende virkelighet, ikke bare et fremtidig løfte:
Joh 5:24: «Den som hører mitt ord og tror ham som sendte meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.»
Alt i presens eller perfektum. Ikke «vil ha» — har. Ikke «vil unngå dom» — kommer ikke for dom. Ikke «vil gå over» — er gått over.
Evig liv er ikke bare noe man venter på; det er Guds eget livs kvalitet gitt som gave i troen nå. Se guds-rike.
Frelsens universalitet og partikularitet
En av de vanskeligste spenningene i kristen teologi: Hvem blir frelst?
Universalitetsutsagn: «For så høyt elsket Gud verden» (Joh 3:16). «Gud vil at alle mennesker skal bli frelst» (1 Tim 2:4). Kristi frelsende verk gjelder hele skaperverket — Rom 8 taler om hele skapningens forløsning.
Partikularitetsutsagn: «Ingen kommer til Faderen uten ved meg» (Joh 14:6). «Det finnes ikke frelse i noen annen» (Apg 4:12). Frelsen er knyttet til troen på Jesus Kristus.
Tre posisjoner i kristen tradisjon:
- Eksklusivisme: Bare de som eksplisitt tror på Jesus er frelst
- Inklusivisme: Kristus er den eneste frelseren, men hans frelsende verk kan nå mennesker som ikke kjenner hans navn
- Universalisme: Alle blir til slutt frelst
Se religionsteologi.
Frelse og skapelsens fornyelse
N.T. Wright (Surprised by Hope, 2008) understreker at frelse i NT ikke er flukt fra skaperverket til en ikke-materiell himmel, men skaperverkets fornyelse. Oppstandelsens kropp er materiell. Den nye jord er materiell. Frelse er ikke redning ut av verden, men redning av verden.
Åp 21:1–5: «Jeg så en ny himmel og en ny jord». Og: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte.»
Frelse er den endelige oppfyllelsen av det Gud begynte i skapelsen. Se eskatologi.
Sammenheng med andre artikler
- synden — det frelsen er svar på
- nåde — nåden som frelsens grunnlag
- jesus-sin-oppstandelse — oppstandelsen som frelsens sentrum
- inkarnasjon — inkarnasjonen som frelsesbetingelse
- arvesynd — syndetilstanden frelsen helbreder
- eskatologi — frelsens fullendelse
- theosis — frelse som deltakelse i Guds natur
Kilder
- McGrath-Historical-Theology — McGrath, A.E.: Historical Theology. Blackwell
- Wright-2008-surprised-by-hope — Wright, N.T. (2008): Surprised by Hope. HarperOne
- Bercot-2013-early-christians-salvation — Bercot, D. (2013): What the Early Christians Believed About Salvation
- studier-personlige — egne studier og notater