Hva er kristendom?
«Du er Messias, den levende Guds Sønn.» — Matt 16:16
En historisk bevegelse med en konkret kjerne
Kristendommen er verdens største religion med rundt to milliarder tilhengere. Den har formet kunst, juss, filosofi, vitenskap og politikk i to tusen år. Og likevel er den, i sin opprinnelse, overraskende enkel: Den starter med ett spørsmål Jesus stilte sine nærmeste: «Hvem sier dere at jeg er?»
Peters svar — «Du er Messias, den levende Guds Sønn» — er kristendommens kjerne. Alt annet vokser ut av dette.
Kristendommen er ikke primært et sett med ideer, en moral eller en sivilisasjon. Det er et fellesskap som defineres av et bestemt møte med en bestemt person: Jesus fra Nasaret, som kristne tror er Guds Sønn, som ble menneske, ble korsfestet og stod opp fra de døde.
De sentrale trosutsagnene
Kjernen i kristen tro kan sammenfattes i noen grunnleggende påstander:
1. Det finnes én Gud, som skapte alt Gud er ikke en makt blant mange, men den eneste virkeligheten som eksisterer av seg selv. Alt annet er skapt av ham og avhengig av ham. Han er personlig — ikke en upersonlig kraft — og han er kjærlighet (1 Joh 4:8).
2. Mennesket er skapt i Guds bilde, men har vendt seg bort fra ham Hvert menneske er skapt med en verdi og en oppgave — å representere Gud i skaperverket og leve i relasjon med ham. Men mennesket har vendt seg bort fra denne relasjonen — det kristne begrepet for dette er synd — og lever ikke slik det er skapt til. Se synden.
3. Jesus Kristus er Guds Sønn, som ble menneske Kristendommens mest radikale påstand: Den evige Gud ble et konkret, historisk menneske i Jesus fra Nasaret. Dette kalles inkarnasjonen. Se inkarnasjon.
4. Jesus døde og stod opp fra de døde Jesu korsfestelse var ikke et tragisk uhell. Det var, etter kristen tro, Guds handlingsakt for å gjenopprette den brutte relasjonen mellom Gud og mennesker. Og oppstandelsen er bekrefter av hvem Jesus er, og et forvarsel om den nye skapelsen Gud er i ferd med å bringe. Se frelse og jesus-sin-oppstandelse.
5. Den Hellige Ånd er Guds nærvær i verden og i de troende Etter Jesu himmelfart sendte han Den Hellige Ånd — Guds eget nærvær — til å bo i og blant de troende. Se hellige-ånd.
6. Jesus skal komme tilbake og fullføre skaperverkets fornyelse Kristendommen er ikke bare en lære om det som har skjedd, men om det som skal komme: den endelige gjenopprettelsen av alt. Se eskatologi.
Hva skiller kristendom fra andre religioner?
Fra jødedommen
Kristendommen vokste ut av jødedommen og deler dens hellige skrifter (GT), tro på én Gud, og venting på Messias. Forskjellen: Kristne tror Jesus er den Messias GT peker mot. Jøder avviser dette. Kristendommen er altså ikke en ny religion, men en jødisk bevegelse som hevder at jødedommens løfter er oppfylt i Jesus.
Fra islam
Islam anerkjenner Jesus som en stor profet, men benekter at han er Guds Sønn eller at han ble korsfestet. For islam er Gud absolutt én og udelelig — treenighetsläran er blasfemi. For kristendommen er nettopp treenighetens indre kjærlighetsrelasjon grunnen til at Gud kan elske og åpenbare seg fullt ut.
Fra østlige religioner
Hinduisme og buddhisme er i stor grad ikke-personalistiske — den ultimate virkeligheten er ikke en person, men et upersonlig absoluttum eller tomhet. Kristendommens Gud er personlig, relasjonell og historisk handlende.
Fra sekulær humanisme
Sekulær humanisme deler mange av kristendommens etiske verdier (menneskeverd, rettferdighet, omsorg) men uten det teologiske grunnlaget. Kristendommen hevder at menneskeverdet ikke er en konstruksjon eller konvensjon, men er forankret i at hvert menneske er skapt i Guds bilde.
De tre hovedelementene i kristen tro
Historisk har kristendommen vært definert av tre sammenvevde elementer:
Tro (fides) — det kognitive: Hva man tror er sant om Gud, Jesus, frelse og verden. Formulert i bekjennelsene (Apostolicum, Nikea).
Tillit (fiducia) — det eksistensielle: Å stole på Gud personlig, ikke bare mene at han finnes. Paulus: «Den rettferdige skal leve ved tro» (Rom 1:17).
Lojalitet (fidelitas) — det moralske og relasjonelle: Å leve i samsvar med det man tror og stoler på. Disippelskap. Se disippelskap.
Disse henger uatskillelig sammen. Kristen tro som bare er intellektuell tilslutning uten tillit og lojalitet er, etter NT, ikke fullt ut kristen tro.
Treenigheten — kristendommens særegne gudsbilde
En av de mest karakteristiske og filosofisk krevende påstandene i kristendommen er treenighetsläran: Gud er én, men eksisterer som tre distinkte «personer» — Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.
Dette er ikke tri-teisme (tre guder). Det er én Gud med en indre relasjonell struktur — en evig kjærlighetsdynamikk mellom Faderen, Sønnen og Ånden. Kjærligheten er ikke noe Gud bestemmer seg for; det er hva Gud er, fordi Gud alltid allerede er i en relasjon av kjærlighet.
Se treenigheten.
Kirken — fellesskapet av troende
Kristendommen er ikke en privat religion. Den er fra begynnelsen et fellesskap — kirken (ekklēsia: «de utkalte»). Det er ikke et frivillig lag man melder seg inn i for felles interesser; det er det folket Gud har kalt til seg i Kristus.
Se kirken.
Hva er kjernen?
C.S. Lewis kalte det «Bare kristendom» (Mere Christianity) — det som alle kristne i alle tradisjoner deler, uavhengig av de mange spørsmålene de er uenige om:
- Guds eksistens og godhet
- Menneskets synd og Guds tilgivelse
- Jesu person — fullt Gud og fullt menneske
- Korset og oppstandelsen
- Frelse ved tro og nåde
- Livet etter døden og den kommende fullendelsen
Over dette kjernen er det enorm bredde og variasjon — i gudstjenesteformer, sakramentsteologi, kirkestyre, eskatologi, etiske spørsmål. Men kjernen holder.
Sammenheng med andre artikler
- jesus — hvem er Jesus?
- frelse — hva betyr frelse?
- synden — hva er synd?
- kirken — hva er kirken?
- treenigheten — Guds treenige natur
- bibelen — Bibelens rolle i kristendommen
- kristendommens-tilblivelse — kristendommens historiske opprinnelse
Kilder
- McGrath-Historical-Theology — McGrath, A.E.: Historical Theology. Blackwell
- Willard-1998-divine-conspiracy — Willard, D. (1998): The Divine Conspiracy. HarperSanFrancisco
- studier-personlige — egne studier og notater