Kilde: TEOL2310-reformasjon-5

Fil: raw/papers/TEOL2310-teologihistorie/Tidlig moderne tid - reformasjonen/5.Bekjennelser II & Katolsk reformasjon/ | Kompilert: 2025-05-06

TEOL2310 Teologihistorie — Reformasjonen, modul 5: «Bekjennelser II og katolsk reformasjon». MF Vitenskapelig Høyskole, John Kaufman.

Primærtekster

Nøkkelinnhold

Den katolske reformasjonen: Ikke bare en reaksjon på protestantismen, men en selvstendig fornyelse med røtter i senmiddelalderlig fromhetsliv. Tre pilarer: Jesuittordenen (Ignatius), Trentkonsilet (1545–1563) og karmelittmystikken (Teresa av Ávila, Johannes av Korset).

Ignatius av Loyola (1491–1556) og jesuittordenen: De Åndelige øvelsene er et 30-dagers retreatprogram for dyp bønn og åndelig selvransakelse. Strukturert rundt fire «uker»: synd og fortapelse; Jesu liv og offentlige tjeneste; lidelseshistorien; oppstandelsen. Mål: å finne Guds vilje og tilpasse sin vilje til Guds. Jesuittordenen ble grunnlagt 1540 og ble den viktigste kraften i katolsk misjon og utdanning.

Trentkonsilet (1545–1563): Svarte på protestantismens utfordringer og reformerte kirken innenfra. Viktigste vedtak: tradisjon likestilt med Skriften som autoritetskilde; Vulgata som autoritative bibeltekst; rettferdiggjørelselæren (mot luthersk sola fide); sakramentene bekreftet som sju; presterskap, messeofferets karakter, og billedbruk.

Sesjon 25 om bilder: Avviste ikonoklasme; bekreftet helgeners forbønn og bilder som pedagogisk middel, men mot tilbedelse av bildene i seg selv.

Calvinistiske bekjennelser: Belgisk bekjennelse (1561) og Dordrechtkanonene (1618–1619): den reformerte tradisjonen og dens svar på arminianismen. Forkjortede: total fordervelse, ubetinget utvelgelse, begrenset forsoning, uimotståelig nåde, de helliges utholdenhet (TULIP).

Relevante wiki-artikler

katolsk-reformasjonbekjennelser-reformasjonens-konsolideringluthers-teologimonastisk-teologi