Kilde: RL1010-Braarvig-Justnes-2011
Fil: raw/papers/RL1010/RL1010 - Braarvig, J. & Justnes, Å. (Red.) (2011).Hellige-skrifter-i-verdensreligionene.md | Kompilert: 2025-05-05
Braarvig, Jens & Justnes, Årstein (red.) (2011): Hellige skrifter i verdensreligionene, kap. 1: «Hellig tekst og hellige skrifter». Cappelen Damm. ISBN 978-82-76349023. S. 9–20.
Innledningskapittel til antologi om hellige skrifter i verdensreligionene. Brukt i RL1010.
Nøkkelinnhold
Vanskelighetene med å definere «hellig tekst»: Like vanskelig som å definere «religion». Hellige skrifter gir mange religioner sin grunnleggende identitet.
Skille mellom universelle og etniske religioner:
- Universelle og misjonerende: kristendommen, islam, buddhismen
- Etniske: hinduismen, jødedommen (man fødes inn)
Skriftreligioner: Begrep for religioner der hellige tekster er autoritative og normative. Jødedommen, kristendommen og islam omtales ofte som «bokens religioner» (ahl al-kitāb).
Kanon og kanonisering: Prosessen der tekster godkjennes som autoritative. Åpen vs. lukket kanon. Ulike kanoner innenfor samme religion (f.eks. jødisk vs. kristen GT-kanon; katolsk vs. protestantisk bibelkanon).
Åpenbaring og inspirasjon: Ulike modeller: diktert av Gud ordrett (Koranen), inspirert av Ånden gjennom menneskelige forfattere (Bibelen), kompilert fra erfaringstradisjon.
Kultisk funksjon: Hellige teksters rolle i gudstjeneste, ritualer og danning. Tekst som objekt (reliqvie) vs. tekst som budskap.
Relevante wiki-artikler
→ hellige-skrifter → bibelens-kanon → gt-kanon-og-teksthistorie → dapen (ritual og overgangsrite) → ritualer