Kilde: Skarsaune-1988-inkarnasjonen
Fil: raw/papers/TEOL2300/Skarsaune, Inkarnasjonen.md | Kompilert: 2025-05-05
Skarsaune, Oskar (1988): Inkarnasjonen — myte eller faktum? Lunde Forlag, Oslo. ISBN 82-520-4255-4.
Bok som tar for seg inkarnasjonsdogmets historiske utvikling fra NT til Kalkedon. Argumenterer for inkarnasjonen som historisk faktum snarere enn mytologisk konstruksjon.
Struktur
- Inkarnasjonens forutsetninger — jødiske og hellenistiske premisser; visdomsforestillingen
- Inkarnasjonen i Det nye testamente — NT-kristologi og inkarnasjonskristologien
- Kristologien i det 2. århundre — de apostoliske fedre, apologetene (Justin, Theofilus), doketisme
- Kristologi i øst og vest — geografisk differensiering; Antiokia, Alexandria, Efesos, Roma
- Den nikenske Kristus-bekjennelse — Arius, Nikea (325), inkarnasjonen og gudsbildet
- Kristusbekjennelsen i Kalkedon — to naturer, én person
Nøkkelinnhold
Doketismedebatten: Ignatius av Antiokia som den tidligste eksplisitte motstanderen av doketismen — Kristus «virkelig» (alēthōs) født, led og oppstod. Skarsaune dokumenterer dette som det avgjørende kristologiske strid i det 2. århundre.
Nikea og gudsbildet: Homoousios-debatten forstått i lys av inkarnasjonstanken: Bare en frelser som er av Guds eget vesen kan gjenopprette gudsbildet i mennesket. Athanasius’ soteriologiske argument for Kristi guddommelighet.
Kalkedon: Formelen om to naturer (guddommelig og menneskelig) i én person — svar på både nestorianisme og monofysittisme.
Relevans for wiki
Primærkilde for behandlingen av:
- Ignatius’ anti-doketiske argumentasjon
- Athanasius’ frelsesforståelse og homoousios
- Inkarnasjonsdogmets historiske utvikling
Relevante wiki-artikler
→ inkarnasjon → apostoliske-fedre (Ignatius mot doketisme) → athanasius (Nikea og inkarnasjonen) → theosis (inkarnasjonen som theosis’ grunnlag) → nikea-konsilet → treenigheten