Kilde: TEOL1010-Sødal-2009-NT
Fil: raw/papers/TEOL1010/NT/TEOL1010 - Sødal, H. K. (2009).Bibelen-NT.md | Kompilert: 2025-05-06
Sødal, H. K., Sandnes, K. O. & Eidhamar, L. G. (2009): Kristendommen I. Bibelen, 2. utg., s. 239–276. Cappelen Damm. ISBN 978-82-763-4783-8.
Kapittel 13: Apostlenes gjerninger. Lærebok til TEOL1010.
Nøkkelinnhold
Apostlenes gjerninger som dobbeltverk med Lukas: Lukas 24:46–49 og Apg 1:8 binder dem teologisk. Geografisk ekspansjon: Jerusalem → Judea/Samaria → verden.
Sjanger: Heltefortelling (praxeis) — men apostlene er ikke egentlige helter; Ånden og Jesus er handlingens drivkraft.
Forfatter og datering: Lukas tradisjonelt; «vi-avsnittene» som argument. Debattert. Datering ca. 80–85 e.Kr. mest vanlig.
Sentrale fortellinger: Pinsen (Apg 2), Stefanus (Apg 6–7), Filip og den etiopiske hoffmannen (Apg 8), Paulus’ omvendelse (Apg 9), Kornelius (Apg 10–11), Paulus’ misjonsreiser (Apg 13–21), Apg 17 (Areopagstalen), åpen slutt i Roma (Apg 28:31).
Paulus: Skildres noe annerledes enn i Paulus’ egne brev — muligens tegn på at forfatteren ikke kjente ham personlig.
Teologisk poeng: Evangeliet sprer seg fra Jerusalem til Roma — og stopper ikke. Den åpne slutten er bevisst.
Relevante wiki-artikler
→ apostlenes-gjerninger → evangeliene → paulus → hellige-ånd