Kilde: TEOL2310-teologihistorie-middelalder-1
Fil: raw/papers/TEOL2310-teologihistorie/middelalderen/1.Introduksjon til middelalderens teologihistorie/ | Kompilert: 2025-05-06
TEOL2310 Teologihistorie — Middelalderen, modul 1: «Introduksjon til middelalderens teologihistorie». MF Vitenskapelig Høyskole, John Kaufman.
Se også TEOL2310-teologihistorie-middelalder-2 som dekker modul 1–2 samlet.
Primærtekster
- Augustin: Bekjennelser (Confessiones), bok 7, 8–9 — omvendelse, møtet med neoplatonismen, Alypius og hagehendelsen; Monicas død i Ostia
- Augustin: Om Genesis mot manikeerne, bok 1, kap. 2 — skapelsesteologi og Augustins tidlige anti-manikeiske argumentation
- Dionysios Areopagiten: Mystical Theology (komplett, kort tekst) — apofatisk teologi; henosis; trinns-teologi (katafatisk → apofatisk → hyper-teologi)
- Salemonsen: «Subjekt og substans» — middelalderens begreper om Gud, person og substans
Nøkkelinnhold
Augustin og neoplatonismen (Bok 7): Augustin oppdager at Gud er ånd, ikke materie — gjennom lesning av «platonikernes bøker» (trolig Plotins Enneader). Han kan tenke Gud som uforanderlig, men greier ikke å forstå Kristi inkarnasjon innenfor denne rammen ennå.
Omvendelsen (Bok 8): «Ta og les» — Augustin åpner Paulus og leser Rom 13:13–14. Konversjonsnarrativen som har formet vestlig kristendom.
Augustin i Ostia (Bok 9): Mystisk erfaring med Monica rett før hennes død — løfter over det skapte til et glimt av Guds evige visdom.
Dionysios Areopagiten (ca. 500 e.Kr.): Tre-trinns teologi:
- Katafatisk: Gud er god, mektig, sann
- Apofatisk: Gud er ikke-god (i menneskelig forstand), ikke-mektig, ikke-sann
- Hyper-teologi: Gud er over-god, over-sann — overskrider begge nivåer
Henosis — mystisk forening der intellektet gir opp og sjelen «vet» på en annen måte. Dionysios ble lest som apostolisk autoritet gjennom hele middelalderen; Aquinas siterer ham tusenvis av ganger.
Relevante wiki-artikler
→ apofatisk-teologi → middelalderteologi-nyplatonisme → augustin → monastisk-teologi