Perioden ingen bok dekker
Mellom Malaki (ca. 400 f.Kr.) og Matteus er det ca. 400 år uten profetisk stemme i det hebraiske kanon. Men disse fire hundre årene er alt annet enn stille: De forklarer fariseerne, sadukeerne og essenerne, Septuaginta-oversettelsen, det romerske herredømmet, Herodes den store og forventningen om Messias.
Den greske perioden (333–63 f.Kr.)
| Hendelse | Tidspunkt |
|---|---|
| Alexander den store tar Palestina — slaget ved Issus | 333 f.Kr. |
| Alexander den store dør | 323 f.Kr. |
| Judea under egyptisk (ptolemeisk) kontroll | 312 f.Kr. |
| GT oversettes til gresk — Septuaginta (LXX) | ca. 282 f.Kr. |
| Judea under syrisk (seleukidisk) kontroll | 198 f.Kr. |
| Antiokus IV Epifanes hersker | 175 f.Kr. |
| Antiokus plyndrer Jerusalem og tempelet | 169 f.Kr. |
| Antiokus tvinger gresk religion på jødene | 169 f.Kr. |
Antiokus og grunnlaget for apokalyptikken: Da Antiokus forbød jødisk praksis, satte opp Zevs-statue i tempelet og ofret svin på alteret, ble dette selve bildet på den ultimate gudsfornektende makten. Daniels bok (11:31; 12:11) og 1. Makkabeerbok (1:54–64) beskriver dette som «ødeleggelsens styggedom» — et uttrykk Jesus brukte om de siste tider (Matt 24:15).
Septuaginta (LXX): GT oversatt til gresk i Alexandria — den oversettelsen som Paulus, Jesus og alle NT-forfatterne siterte fra. Danner broen mellom hebraisk skrift og gresk-talende Middelhavsverden.
Makkabeer-perioden og det Hasmonéiske dynastiet (167–63 f.Kr.)
| Hendelse | Tidspunkt |
|---|---|
| Makkabeer-opprøret begynner | 167 f.Kr. |
| Tempelet gjeninnvies — Hanukkah | 164 f.Kr. |
| Fariseerne, sadukeerne og essenerne nevnes første gang | 161 f.Kr. |
| Judas Makkabeus faller | 160 f.Kr. |
| Jonathan Makkabeus blir øversteprest | 153 f.Kr. |
| Simon Makkabeus grunnlegger det Hasmonéiske dynastiet | 140 f.Kr. |
| John Hyrkanus tar kontroll over Palestina | 134 f.Kr. |
| John Hyrkanus ødelegger det samaritanske tempelet på Gerizim | 128 f.Kr. |
De religiøse gruppene: Det er i denne perioden at fariseerne, sadukeerne og essenerne fremstår som distinkte bevegelser. Fariseerne vektla lovens presise etterlevelse og utviklet den muntlige loven. Sadukeerne holdt seg til den skrevne loven og tempteltjenesten. Essenerne trakk seg tilbake til Qumran-ørkenen — det er trolig deres bibliotek vi kjenner som Dødehavsrullene. Bakgrunnen for disse splittelsene er de politiske og religiøse kriseårene under Antiokus og Makkabeer-opprøret.
Samaritanernes tempel: John Hyrkanus’ ødeleggelse av tempelet på Gerizim forklarer den dype fiendtligheten mellom jøder og samaritanere på Jesu tid. Når Jesus taler med samaritankvinnen ved brønnen (Joh 4) og sier at «heller ikke på dette fjellet» skal folk tilbe, er det Gerizim-konflikten han refererer til.
Den romerske perioden (63 f.Kr.–30 e.Kr.)
| Hendelse | Tidspunkt |
|---|---|
| Romernes general Pompejus erobrer Syria og Palestina | 66–63 f.Kr. |
| Pompejus inntar Jerusalem og går inn i Det Allerhelligste | 63 f.Kr. |
| Pompejus drept i Egypt — Julius Cæsar tar kontroll | 48 f.Kr. |
| Julius Cæsar drept | 44 f.Kr. |
| Herodes utnevnt til «Jødenes konge» av romerne | 40 f.Kr. |
| Romerne inntar Palestina og setter Herodes på tronen | 37 f.Kr. |
| Augustus blir keiser i Roma | 27 f.Kr. |
| Herodes begynner utbygging av tempelet i Jerusalem | 20 f.Kr. |
| Herodes den store dør | 4 f.Kr. |
| Jesus av Nasaret fødes | ca. 4–6 f.Kr. |
Pompejus og Det Allerhelligste: Da Pompejus inntok Jerusalem og gikk inn i Det Allerhelligste — det rommet bare øverstepresten fikk se, og bare én gang i året — ble dette en dyp ydmykelse. Han rørte ikke skattkammeret, men selve handlingen fortalte alt om hva romerne mente om jødisk hellighet.
Herodes den store: En av historiens mest ambisiøse bygherrer og mest fryktede tyranner. Han gjenoppbygde tempelet i Jerusalem til et av antikkens mest imponerende byggverk, men han var også mannen som drepte sine egne sønner og — ifølge Matteus 2 — de nyfødte barna i Betlehem.
Hva denne perioden forklarer i NT
- Fariseerne — hvem de var og hvorfor de brydde seg om detaljlovgivning
- Sadukeerne — tempelaristokratiet som samarbeidet med romerne
- Oppstandelsesdebatten — fariseerne trodde på oppstandelse, sadukeerne ikke (Mark 12:18)
- Samaritanernes rolle — gammelt hat med historiske røtter
- Messiasforventningens intensitet — fire hundre år med fremmed herredømme skapte akutt lengsel
- Det greske språket — forklarer hvorfor NT ble skrevet på gresk og ikke arameisk
Sammenheng med andre artikler
- gt-kanon-og-teksthistorie — Septuaginta og teksthistorien
- fariseerne — fariseernes opprinnelse og teologi
- kirkehistorie-0-100 — det første kristne århundret
- bibelhistorie-nokkelhendelser — den store sammenhengen
- messias — Messiasforventningens bakgrunn
Kilder
- studier-mellom-testamentene — «Mellom evangeliene» (eget studium, kronologisk oversikt)
- Pedersen-2012-oldkirken — historisk bakgrunn