Det livssynsåpne samfunn
I 2020 var 67,7 prosent av den norske befolkningen medlemmer av Den norske kirke. I 1970 var andelen 94 prosent. Det norske livssynslandskapet er i rask endring.
Et nytt livssynslandskap
Stålsett (2021) bruker begrepet det livssynsåpne samfunn om det nye grunnlaget for norsk tros- og livssynspolitikk. Det er et normativt ideal — ikke bare en beskrivelse av hva som er, men et kart for hva som bør være.
Utgangspunktet: Det norske livssynslandskapet har endret seg dramatisk. I 1970 var 94 % av nordmenn medlemmer av Den norske kirke. I 1988 var andelen 88 %. I 2012 var den 77 %. I 2020 er den 67,7 % — og i Oslo alene er den under halvparten (46,4 %).
Tre endringsprosesser
1. Sekularisering: Færre definerer seg som troende og praktiserende kristne. «Believing without belonging» (Grace Davie) — folk beholder kulturell tilhørighet til kirken uten trosinnhold.
2. Pluralisering: Innvandring har gjort Norge til et mer religiøst mangfoldig samfunn. Islam er nå den nest største religionen. Antallet tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke har vokst kraftig.
3. Individualisering: Mange konstruerer sin egen religiøse identitet på tvers av institusjonelle grenser — «Stine-tro». Se unge-og-nyreligiositet.
Hva betyr «livssynsåpent»?
Det livssynsåpne samfunn er ikke det samme som et sekulært samfunn der religion er privatisert. Det er heller ikke et samfunn med én statlig religion. Det er et samfunn som:
- Verdsetter og legger til rette for tros- og livssynsutøvelse i det offentlige rom
- Behandler alle tros- og livssynssamfunn likeverdig
- Erkjenner at livssyn — religiøst eller sekulært — er grunnleggende for menneskelig identitet og fellesskap
Modellen innebærer at staten ikke er nøytral overfor livssyn, men aktivt støttende for mangfoldet. Det er et brudd med den gamle statskirkemodellen og med en streng sekularismemodell.
Utfordringer
Stålsett peker på noen grunnleggende spenninger:
Religionsfrihet vs. individuelle rettigheter: Noen religiøse praksiser utfordrer likestillingsloven eller barns rettigheter. Hvor går grensen mellom beskyttelse av religionsfriheten og individers rettigheter innad i trossamfunn?
Synlighet i offentligheten: Er det livssynsåpne samfunnet faktisk åpent for religiøse uttrykk i det offentlige rom, eller er det i praksis sekularistisk?
Kunnskapsmangel: KRLE-faget og religionsundervisningen er viktig for at borgere skal forstå hverandres livssyn — men er den god nok?
Sammenheng med andre artikler
- livssyn — livssynsbegrepet
- sekularisering — sekulariseringens norske forløp
- unge-og-nyreligiositet — individualisering av tro
- islam — islams vekst i Norge
- kristendom-i-norge — Den norske kirkes situasjon
Kilder
- Stålsett-2021-livssynsapne — Stålsett, S.J. (2021): Det livssynsåpne samfunn, kap. 2, s. 23–35. Cappelen Damm akademisk
- TEOL1010-bibeltolkning — kulturkontekst