«En reformation av lære må alltid ledsages av en reformation av liv.» — Philip Jakob Spener
Hva var pietismen?
Pietismen var en reformbevegelse innenfor protestantisk kristendom, særlig den lutherske kirken i Tyskland på 1600-1700-tallet. Den oppstod som en reaksjon mot det McGrath kaller «ortodoksi» — den akademiske, dogmatisk presise, men eksistensielt tørre teologien som dominerte etter reformasjonen.
McGrath (Historical Theology): «The term ‘Pietism’ derives from the Latin word pietas (best translated as ‘piety’ or ‘godliness’), and was initially a derogatory term used by the movement’s opponents.»
Pietistene insisterte: Riktig lære er ikke nok. Troen må leves. Den må gjennomsyre hverdagslivet, forme karakteren og erfaringen, ikke bare bekjennes som abstrakte proposisjoner.
Bakgrunnen: Ortodoksien og Tredveårskrigen
Reformasjonen på 1500-tallet hadde gitt protestantismen en rikdom av dogmatisk klarhet — luthersk, reformert og anglikansk teologi ble systematisert og forsvart med stor intellektuell styrke. Men McGrath påpeker at dette hadde en pris: «Too often, this came across as an academic preoccupation with logical niceties, rather than a concern for relating theology to the issues of everyday life.»
Tredveårskrigen (1618-1648) la store deler av Sentral-Europa i ruiner — politisk, sosialt og åndelig. Den ble i høy grad utkjempet langs konfesjonelle linjer, men etterlot ikke en fornyelse av fromhetslivet. Tvert imot: Mange opplevde ortodoksiens overflate uten dens indre kraft.
Philip Jakob Spener og Pia desideria (1675)
McGrath: «The Pietist movement is usually regarded as having been inaugurated with the publication of Philip Jakob Spener’s Pia desideria (‘Pious wishes,’ 1675).»
Spener (1635-1705) var luthersk prest i Frankfurt. Pia desideria — «Fromme ønsker» — var opprinnelig en forord til en samling av Johann Arndts andaktsbøker, men ble snart et selvstendig program for kirkelig fornyelse.
Speners seks forslag:
- Mer utbredt og personlig Bibelstudium
- Lekfolkets aktive deltakelse i kirkelivet
- Kristen kunnskap som livsforvandlende, ikke bare akademisk
- Kjærlighetsfull behandling av vranglærere fremfor polemikk
- Reform av presteutdannelsen
- Forkynnelse rettet mot hjertets forvandling
McGrath: «The proposals were treated with derision by academic theologians; nevertheless, they were to prove influential in German church circles.»
Et konkret uttrykk for Speners program var collegia pietatis — fromhetsgrupper som møttes i private hjem for å lese Bibelen, be og samtale om tro. Det var en protest mot kirkens institusjonelle form som hadde monopol på det åndelige livet.
August Hermann Francke og Halle
Speners nære medarbeider August Hermann Francke (1663-1727) grunnla i Halle et praktisk fromhetsprosjekt som fikk stor innflytelse: Foreldreløsehjem, skoler, apotek og et bibliotek — alt som uttrykk for at pietistisk tro måtte materialisere seg i omsorg for de svake. Halle-pietismen ble et senter for misjonsarbeid, særlig i India og Nordamerika.
Nikolaus von Zinzendorf og Herrnhut
McGrath: «Nikolaus Ludwig Graf von Zinzendorf (1700-60) founded the Pietist community generally known as the ‘Herrnhuter,’ named after the German village of Herrnhut.»
Zinzendorf var av adelig ætt og hadde studert i Halle, men tok pietismen i en ny retning: Han åpnet sitt gods i Sachsen for en gruppe mähriske flyktninger — etterkommere av Jan Hus’ bevegelse — og hjalp dem å etablere et bofellesskap i Herrnhut i 1722.
McGrath: «Alienated from what he regarded as the arid rationalism and barren orthodoxy of his time, Zinzendorf stressed the importance of a ‘religion of the heart,’ based on an intimate and personal relationship between Christ and the believer.»
Herrnhut-fellesskapet (Brødremenigheten, Moravian Brethren) ble en eksperimentell kristen kommune — med felles gudstjenester, intenst bønneliv og (berømt) en bønnestafett som pågikk kontinuerlig i over hundre år. De sendte ut misjonærer til Karibia, Afrika og Grønland — en proporsjonsvis større misjonsinnsats enn noe annet protestantisk trossamfunn på den tiden.
Zinzendorfs vektlegging av følelse som et legitimt element i troslivet — mot den rene rasjonaliteten — la et fundament for den romantiske religionsforståelsen som Schleiermacher ville videreutvikle.
Pietismens bredere innflytelse
McGrath: «Despite their differences, the various branches of Pietism succeeded in making Christian faith relevant to the experiential world of ordinary believers.»
Pietismens arv er vidtrekkende:
- Metodismen — John Wesleys omvendelse i 1738 skjedde i et Herrnhuter-møte i Aldersgate Street; hans vektlegging av hjertets omvendelse og helliggjørelse er direkte pietistisk
- Den norske vekkelse — Hans Nielsen Hauge (1771-1824) representerte en tilsvarende bevegelse i Norden: lekmannsfromhet, konventikler, praktisk kristendom
- Misjonshistorien — Halle og Herrnhut er pionerene i moderne protestantisk misjon
Sammenheng med andre artikler
- reformasjonen — ortodoksien pietismen reagerte mot
- john-wesley-og-metodismen — pietismens engelske gren
- moderniteten-og-opplysningen — pietisme som motpol til rasjonalismen
- disippelskap — praktisk kristendom som pietistisk arv
Kilder
- McGrath-Historical-Theology — McGrath, A.E.: Historical Theology, part0008 (The Reformation and Post-Reformation Periods)
- studier-personlige — egne studier og notater