«I svært mange religioner er det den hellige tekst som gir religionen sin grunnleggende identitet.» — Braarvig og Justnes (2011)
Hva er en hellig tekst?
«Hellig tekst» og «hellige skrifter» er like vanskelige å definere som «religion» — og de tre begrepene henger nært sammen. Braarvig og Justnes (2011) skiller:
- Hellig tekst (bredt): Alle tekster med religiøs autoritet eller hellig status
- Hellige skrifter (smalere): Autoritative samlinger av slike tekster — kanoniserte skriftsamlinger
Verdensreligioner og skrift
Tradisjonelt regnes fem verdensreligioner: kristendom, islam, jødedom, buddhisme og hinduisme. Braarvig og Justnes skiller mellom:
Universelle og misjonerende: Kristendom, islam og buddhisme har som uttalt mål å nå flest mulig.
Etniske: Hinduisme og jødedom er i prinsippet knyttet til fødsel i gruppen. Man konverterer sjelden inn; man fødes inn.
Alle fem kan karakteriseres som skriftreligioner — selv om skriftens rolle varierer kraftig.
De abrahamittiske religionene
Kristendom, islam og jødedom deler den hebraiske Bibelen som felles grunnlag og kalles abrahamittiske religioner — etter den felles stamfaren Abraham.
| Religion | Primærskrift | Tilleggsautoritet |
|---|---|---|
| Jødedom | TaNaK (hebraisk Bibel) | Misjna, Talmud |
| Kristendom | GT + NT | Kirketradisjonen |
| Islam | Koranen | Hadith (Profetens overleverte ord og gjerninger) |
Islam betrakter GT og NT som forberedelser til den endelige åpenbaringen i Koranen. Alle tre vokser tekstmessig ut fra samme tradisjon, men har utviklet seg i ulike retninger.
Hinduisme og skrift
Hinduismens hellige tekster er ekstremt mangfoldige og kan ikke samles i én kanonisert samling. Den vediske litteraturen er grunnlaget:
- Veda — de fire eldste samlingene, regnet som shruti («det hørte», åpenbart)
- Brahmana-tekstene — rituell kommentarlitteratur
- Upanishadene — filosofiske kommentarer, grunnlaget for vedantafilosofien
- Epene (Mahabharata og Ramayana) — smriti («det husket», tradisjon)
Opprinnelig var hinduismens lære muntlig og forbeholdt de øverste kastene. Skriften kom inn sent. Hinduismen er derfor i én forstand ikke en skriftreligion slik vi forstår begrepet.
Buddhisme og skrift
Buddha ville ikke at læren skulle forbeholdes de få. I de siste hundreårene f.Kr. tok buddhismen i bruk skrift for å bevare og utbre læren.
Pali-kanon (Tipitaka): Den eldste bevarte samlingen, brukt i theravada-buddhismen (Sørøst-Asia og Sri Lanka).
Mahayana-skriftene: Svært omfattende og mangfoldige — mange ganger større enn Pali-kanon. Brukt i Kina, Japan, Korea og Tibet.
Buddhistiske skrifter er i prinsippet åpne for alle — ikke forbeholdt noen klasse eller gruppe.
Skriftens funksjoner
Hellige skrifter fungerer ulikt i ulike religioner:
- Liturgisk — leses høyt i gudstjeneste (Koranen, Salmene)
- Normativt — gir lover og regler (Torah, Sharia)
- Læremessig — formidler tro og teologi (NT)
- Magisk/rituelt — bæreren av hellig kraft (Guru Granth Sahib som levende guru)
- Meditativt — langsom, kontemplatív lesning (lectio divina)
Sammenheng med andre artikler
- bibelens-tilblivelse — Bibelens tilblivelse som kanonisert skrift
- gt-kanon-og-teksthistorie — GT-kanon og tekstkritikk
- nt-kanon — NT-kanonprosessen
- islam — Koranens stilling i islam
- hinduisme — vedisk litteratur
Kilder
- Braarvig-Justnes-2011-hellige-skrifter — Braarvig, J. & Justnes, Å. (red.) (2011): Hellige skrifter i verdensreligionene, kap. 1. Cappelen Damm