Hva er Comma Johanneum?
«Comma Johanneum» er betegnelsen på en setning som forekommer i noen latinske og seinere greske manuskripter av 1 Johannesbrev 5:7–8, men som mangler i de tidligste og beste håndskriftene.
Den kortere teksten (de tidligste greske manuskriptene, Bibel 2011):
«For det er tre som vitner: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer.»
Den lengre teksten med Comma Johanneum (eldre latinske manuskripter, King James Version):
«For det er tre som vitner i himmelen: Far, Ordet og Den Hellige Ånd, og disse tre er ett. Og det er tre som vitner på jorden: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer.»
Formuleringen «Far, Ordet og Den Hellige Ånd, og disse tre er ett» er den eneste plassen i NT der Treenigheten uttrykkes så eksplisitt som en ren påstand. Det er dette som gjør spørsmålet om tekstens opprinnelse teologisk viktig.
Hvorfor regnes setningen som en tilføyelse?
Tekstkritikken er nesten unison: Comma Johanneum er med stor sannsynlighet ikke en del av den opprinnelige teksten til 1 Johannesbrev.
Manuskriptbevisene:
- Setningen finnes ikke i noen greske manuskripter før 1400-tallet
- Den finnes ikke i de tidligste latinske manuskriptene
- Den finnes ikke i de viktigste gamle oversettelsene (Peshitta, koptisk, etiopisk)
- De syriske fedrene, som bevarte 1 Johannesbrev, kjenner ikke til setningen
Når dukker den opp? Setningen begynner å dukke opp i latinske manuskripter fra ca. 380–800 e.Kr. Den kom trolig inn som en marginnote eller tolkningskommentar — en opplysende parafrase av «Ånden, vannet og blodet» — og ble over tid kopiert inn i selve teksten.
Erasmus og King James: Da Erasmus laget sin greske utgave av NT på 1500-tallet, utelot han setningen fordi den manglet i greske manuskripter. Han ble presset til å ta den med i sin tredje utgave (1522) etter at et gresk manuskript ble «funnet» — et manuskript som etter alt å dømme var spesiallaget for anledningen. King James-oversettelsen (1611) baserte seg på tekster som inkluderte denne tilleggsteksten og tok den med. Geneva Bible, som King James delvis bygger på, hadde den allerede.
Hva betyr dette teologisk?
For treenighetslæren: Treenighetslæren hviler ikke på Comma Johanneum alene. Den er et produkt av en lang teologisk utvikling basert på mange tekster — Joh 1:1–14, Matt 28:19, 2 Kor 13:13, Joh 14–16 og andre. Fjerner man Comma Johanneum, fjerner man ikke grunnlaget for Treenigheten — man fjerner én enkelt eksplisitt formulering.
Moderne teologer er gjennomgående tydelige: Det at en tekst er sekundær, betyr ikke at innholdet er galt. Men man bør ikke bygge teologi på et tekststed som mangler i den opprinnelige teksten.
For bibeloversettelsens troverdighet: Comma Johanneum er ett av de mest kjente eksemplene på at den kristne kanonteksten ikke er statisk og uforanderlig, men har en kompleks overleveringshistorie. Se gt-kanon-og-teksthistorie og bibeltolkning-innforing for den bredere metodiske sammenhengen.
Sammenheng med andre artikler
- treenigheten — treenighetslæren og dens grunnlag
- gt-kanon-og-teksthistorie — tekstkritikk og manuskripthistorie
- bibeltolkning-innforing — tekstkritikk som eksgetisk metode
- bibeloversettelse — oversettelsesvalg og teologisk ideologi
- nt-kanon — kanonprosessens usikkerhet
Kilder
- studier-comma-johanneum — «Comma Johanneum» (eget studium)
- Hayes-2007-biblical-exegesis — Hayes & Holladay: tekstkritikk, kap. 2