Wiki

Tidlig kristent mangfold — ortodoksi og heterodoksi

Var den tidlige kristendommen én bevegelse med avvikere i utkanten — eller et mangfold av bevegelser der «ortodoksien» er én av mange? Dette er ikke bare et historisk spørsmål, men et teologisk.

3 min lesning

Spørsmålet

Moderne kristendom — fra gresk ortodoksi til amerikanske pinsebevegelser — deler et kjernepunkt: Jesus er inkarnert Gud, og Gud er en Treenighet. Dette regnes som «ortodoksien», og avvik fra det kalles kjetteri.

Men var det alltid slik? Kaufman stiller spørsmålet skarpt: Kan man snakke om «ortodoksi» i det hele tatt før Nikea (325 e.Kr.)?

Ehrmans posisjon: mangfoldet er primært

Bart Ehrman (og lignende forskere som Walter Bauer og Elaine Pagels) argumenterer for at den tidlige kristendommen var et bredt mangfold av vidt ulike grupper — med ulike kristologier, gudsforståelser og frelseslærer. Det eneste de hadde felles var en form for tilknytning til Jesus Kristus.

Ehrman beskriver tre grove posisjoner:

  • «Ortodokse» (proto-ortodokse): trodde på én Gud, Jesus som både guddommelig og menneskelig
  • Markionitter: trodde på to guder — skapergudens og frelsesgudens
  • Gnostikere: trodde på mange guddommelige vesener — gjerne 30 eller flere

I tillegg: De som mente Jesus var fullt menneskelig (adopsjonisme), og de som mente han var kun guddommelig (doketisme). Alle disse er «tidlig kristendom» i historikerens øyne — ikke avvik fra en normativ kjerne.

Den moderne kristendommen er basert på bare én av disse variantene. «Proto-ortodoksi» er Ehrmans term for å unngå det normative ordet «ortodoksi» — historikere skal ikke bedømme hvem som hadde «riktig» tro.

Kaufmans posisjon: kontinuitet er reell

Kaufman nyanserer bildet: Det fantes tidlig en kjerne av tro som var gjenkjennelig på tvers av variasjonene — troen på én Gud, Jesu oppstandelse, dåp og nattverd. Mangfoldet er reelt, men det fantes også en gjenkjennelig proto-ortodoks tradisjon som ikke er ren etterkonstruksjon.

De apostoliske fedrene — Klemens, Ignatius, Polykarp — representerer en gjenkjennelig kontinuitet med NT-tidenes tro, ikke et av mange likeverdige alternativ.

Konsekvenser for bibeltolkning

Debatten om tidlig kristent mangfold har konsekvenser for hvordan man leser NT:

  • Dersom mangfoldet er primært, må man spørre: Representerer NT alle tidligkristne, eller bare én gruppe?
  • Dersom kontinuiteten er reell, kan man lese NT som et troverdig vitnesbyrd om det sentrale i Jesu lære og identitet

Se bibeltolkning-innforing for hermeneutiske refleksjoner.

Gnostisismen som alternativ

Det største og mest gjennomarbeidede alternativet til proto-ortodoksien var gnostisismen — med egne skrifter, ritualer og frelseslære. Se gnostisisme for en grundig gjennomgang.

Sammenheng med andre artikler

Kilder

Graf-visning

Tilbakekoblinger