Sikher i Norge
«Det er ikke så farlig!» — det norske samfunnets møte med sikhisme begynte i 1969 med en mann som overnattet ved andedammen i Slottsparken. Femti år senere er sikhene en av de eldste innvandrergruppene i Norge.
De første sikhene kom i 1969
Amarjit Singh Kamboz var den aller første sikhen som kom til Norge, i 1969. Han var ikke alene lenge. Mot slutten av 1960-tallet var det stor migrasjon fra indisk Panjab til Norge — den siste stasjonen på veien for mange som egentlig hadde planlagt England.
To menn — Tarlochan Singh Badyal og T. Rampuri — syklet i 1971 fra Panjab til Norge for å spre budskap om fred og solidaritet. Da de kom høsten 1973, hadde det siste skipet til England allerede dratt. De ble.
Sikhene tilhører dermed en av de eldste innvandrergruppene i Norge. De kom primært som arbeidsinnvandrere — menn i tjueårene på jakt etter fast arbeid. På 1970-tallet fulgte ektefeller og barn etter.
Gurdwaraen — «dørens vokter»
I 1983 ble Norges første gurdwara (sikhisk gudshus) innviet på Alnabru i Oslo: Gurdwara Guru Nanak Dev Ji. I 2010 ble Nord-Europas hittil største gurdwara innviet i Lier: Gurdwara Sri Guru Nanak Niwas. På store festdager samler hver av disse gurdwaraene opp mot 1000 sikher.
Gurdwaraen er ikke bare et bønnested. Den er:
- Samlingssted for fellesskap og kulturelle aktiviteter
- Sted for langar — det frie fellessmåltidet der alle, uansett bakgrunn, spiser sammen
- Symbol på sikhismens grunnleggende likhetsprinsipp
Sikhismens tro
Sikhisme oppsto i Panjab på 1400-tallet med Guru Nanak Dev Ji (1469–1539) som grunnlegger. Det er en monoteistisk religion: Én Gud (Waheguru — «den vidunderlige læreren») som er i alt.
Ti guruer (1469–1708): Fra Guru Nanak til Guru Gobind Singh. Den tiende guru erklærte at etter hans død ville Sri Guru Granth Sahib — den hellige skriften — være den evige levende guru.
Sri Guru Granth Sahib: Den hellige skriften behandles som en levende guru — plassert på en trone, dekket med silke, lest daglig og æret med blomster og musikk.
Tre grunnleggende praksiser:
- Naam Simran — meditasjon på Guds navn
- Kirat karo — ærlig arbeid
- Vand chhako — dele med andre
De fem K-ene
Initiated sikher (Khalsa) bærer fem ytre tegn — alle starter med bokstaven K:
| K | Norsk | Betydning |
|---|---|---|
| Kesh | Uklippet hår | Guds vilje; naturlighet |
| Kara | Stålring om håndleddet | Ubrutt forbindelse med Gud |
| Kanga | Liten kam | Orden og disiplin |
| Kaccha | Kort underbukse | Moralsk disiplin |
| Kirpan | Rituell kniv | Forsvar av rettferdighet |
Turbanen (dastar) er ikke formelt ett av de fem K-ene, men er den tradisjonelle måten å dekke det uklippte håret. Turbanen har stor symbolsk betydning og er en sentral identitetsmarkør.
Sikhisme og hinduisme — nære men ulike
Sikhisme oppsto i hinduismens kulturelle kontekst, og det finnes tette historiske bånd. Mange hindufamilier hadde tradisjonelt sikher i familien og vice versa. Men sikhismen er en selvstendig religion:
- Ingen kastsystem (sikhismens grunnleggere avviste dette eksplisitt)
- Ingen bilder av Gud i gudstjenesten
- Ingen inkarnasjonslære
- Likestilling mellom kvinner og menn som grunnprinsipp
Sikher i norsk offentlighet
Sikhene er godt integrert i det norske samfunnet. Religiøse spørsmål som har dukket opp: Rett til å bære turban i politi og militær, rett til hjelm-unntak for motorsykkel.
Horsfjord (2017) bruker sikhers ønske om å la håret gro (og dermed ikke bruke hjelm) som eksempel på et religiøst anliggende som er legitimt og forankret i en lang tradisjon — selv om det kolliderer med andre interesser.
Sammenheng med andre artikler
- hinduisme — sikhismens kulturelle kontekst
- sekularisering — sikher i norsk statistikk
- religion-i-praksis — sikher og religiøst mangfold i praksis
Kilder
- Breidlid-2020-sikher — Breidlid, H. (2020): Sikher, kap. 1. Universitetsforlaget
- Horsfjord-2017-religion-i-praksis — Horsfjord, V. (2017): Religion i praksis. Universitetsforlaget