Religion i praksis — å leve med religiøst mangfold
«De viktigste ressursene vi har for å gjøre gode valg i møte med andres religiøsitet, er vår egen dømmekraft og en solid porsjon kunnskap.» — Vebjørn Horsfjord
Ikke bare prinsipper
Vebjørn Horsfjord (2017) argumenterer for en tilnærming til religiøst mangfold i hverdagen som er pragmatisk fremfor prinsipiell. De fleste spørsmål om religion i det daglige liv løses best langs helt andre spor enn jus og menneskerettigheter.
Problemet med en prinsipiell tilnærming: Frykten for en dominoeffekt — «Har du sagt A, må du si B» — gjør at vi blir unødvendig redde for å gjøre feil, og vi mister evnen til å bruke sunn fornuft.
Horsfjords alternativ: Nysgjerrighet, velvilje og kunnskap som grunnlag for konkrete skjønnsvurderinger.
Religionsfrihet og skjønnsmargin
Tros- og livssynsfriheten er sikret i FNs menneskerettighetserklæring (1948) og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (1950). Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har gjort «skjønnsmarginen» til et viktig prinsipp — ulike land har stort rom for å vurdere ut fra lokale forhold og tradisjon.
Konklusjonen: Jusen er uunnværlig som ytre rammeverk når alt annet svikter, men de fleste spørsmål kan vanlige folk løse uten referanse til den.
Triviell religion
Horsfjord taler positivt om «trivialisering» av religion — at det som for noen tiår siden var «fremmed» nå er blitt hverdagslig og uproblematisk. Man snur seg ikke etter en sikh med turban på gaten. Man stusser ikke når kollegaen i en periode ikke spiser lunsj fordi hun faster i ramadan. «Det er ikke så farlig.»
Religious literacy — et begrep fra britisk og amerikansk religionsforskning — er ikke kunnskap om religion på ekspertnivå, men et minimum av kunnskap og ferdigheter som setter en i stand til å møte mennesker med ulik religiøs bakgrunn på en god måte.
Hva er religion?
Religion lar seg ikke definere entydig. Horsfjord presenterer:
Innholdsdefinisjon: Religion innebærer tro på overnaturlige vesener.
Funksjonsdefinisjon: Religion er noe som binder oss til hverandre og til våre formål i verden.
Religioner har flere dimensjoner: eksistensiell (livsmening), etisk/moralsk, sosial/kollektiv, og praktisk/rituell. Disse overlapper og griper inn i hverandre.
Mangfoldet innenfor hver religion er minst like viktig som mangfoldet mellom religioner. Det er et kategorifeilgrep å leke seg med «ekte islam» eller «sann buddhisme» — enhver religion er en levende prosess, ikke en fastlagt størrelse.
Levd religion vs. normativ tradisjon
Det er ofte et stort gap mellom hva religiøse eksperter foreskriver og hva alminnelige folk gjør. Religionsvitenskapelig forskning på «levd religion» (med verktøy fra sosialantropologien) gir større plass til det faktiske religiøse hverdagslivet.
Eksempel: 30 % av norske muslimer deltok i religiøse ritualer i moskeen månedlig eller oftere (TNS Gallup 2006). Islamsk ideal: ukentlig fredagsbønn i moskeen.
Religion og konflikt
Horsfjord er realistisk: Ikke alle utfordringer løses med velvilje og forståelse. Religion berører de mest sårbare områdene av menneskers liv. Kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, blodoverføring (Jehovas vitner), diskriminering av LHBT+ — disse er ikke trivielle.
Likestilling mellom kvinner og menn er blitt et symbolladet minefelt, der «religiøse skikker» og «kulturelle tradisjoner» blandes med diskriminering.
Horsfjords råd: Velmente inngrep i andres måter å leve på har mange negative effekter. Stiller man seg i veien for dem som arbeider for forandring innenfra, diskrediterer man dem. Spørsmålene å stille seg: «Er dette faktisk mitt ansvar?» og «Vil min handling faktisk bidra til forandring?»
Religion og kultur
Grensen mellom religion og kultur er vanskelig å trekke. Noen ganger er det viktigere å forstå hva noen gjør ved å si «dette er religion, ikke kultur» (eller omvendt), enn å avgjøre om grensen er riktig trukket.
Eksempel: Muslimske ledere i Norge sier at kjønnslemlestelse ikke er islamsk, men kulturell. Dette er et normativt utsagn — det sier noe om hva de mener bør gjelde for islam, og det tjener et godt formål (bekjempelse av kjønnslemlestelse).
Sammenheng med andre artikler
- islam — islam i Norge
- sekularisering — det norske religiøse landskapet
- sikher — sikher som eksempel på minoritetsreligion i Norge
- kristendom-i-norge — kristendommens rolle i norsk offentlighet
Kilder
- Horsfjord-2017-religion-i-praksis — Horsfjord, V. (2017): Religion i praksis, kap. 1–2. Universitetsforlaget