Spørsmålet
Akademisk kristologi handler om hva biskoper, konsil og professorer har fastslått om Jesu person. Men hva tror vanlige kirkegjengere — de som møter opp til søndagsgudstjeneste, sier troen, synger salmene?
Ann Christie (2007) gjennomførte dybdeintervjuer med 45 anglikanske kirkegjengere i Yorkshire. Hun definerer «ordinær kristologi» som Jesus forståelsen hos troende uten formell teologisk utdannelse. Funnene er overraskende — og teologisk utfordrende.
Tre kristologier
Christie identifiserer tre hovedtyper:
1. Funksjonell kristologi (ca. 30 av 45)
Den klart dominerende gruppen. Kjennetegn:
- Jesus er ikke Gud i ontologisk forstand — han er Guds agent, representant, talerør
- «Jesus fungerer som Gud» — han handler for Gud, men er ikke Gud
- Ingen lære om pre-eksistens (Jesus som evig Guds Sønn før inkarnasjonen)
- Treenigheten er et kjent begrep, men uten reelt innhold — «tre ting» å navngi
- Gud = Faderen. Periode.
Typiske utsagn:
«Jeg tror ikke Jesus var Gud. Han kunne ikke ha vært det… fordi måten han snakket om seg selv på. Hvis han ber til Gud, hvordan kan han være Gud?»
«Gud er Gud, og Jesus er hans sønn eller hva det nå er… Jeg tror absolutt ikke at Jesus og Gud er det samme.»
Christie beskriver dette som subordinasjonistisk og i teologisk forstand ariansk — Faderen er den egentlige Gud, Sønnen er underordnet. Denne gruppen er typisk overbevist om at de tror ortodokst — de sier «ja» til troen og til nikensk bekjennelse — men hva de faktisk tror på, er ikke nikensk ortodoksi.
Paradokset: De fleste av dem trenger ikke Jesus til å være Gud for at han skal fungere som frelser for dem. Han frelser primært som forbilde og åpenbarer — og det krever ikke guddommelig status.
2. Ontologisk kristologi (ca. 9 av 45)
Disse holder den klassiske nikensk-kalkedonske tro: Jesus er Gud, i fullt ontologisk forstand. Alle seks evangelikale i utvalget faller her. Kjennetegn:
- Lære om pre-eksistens: Jesus var hos Gud «fra begynnelsen»
- «I begynnelsen var Ordet» — de identifiserer Jesus med Logos
- Treenigheten er reell, ikke bare et symbol for «tre ting»
- Inkarnasjon: den pre-eksistente Jesus tok på seg kjøtt i Marias morsliv
Disse har fått eksplisitt undervisning i at Jesus er Gud. Uten slik undervisning lærer folk det ikke av seg selv — hverken fra liturgien eller fra hverdagslig gudstjenesteerfaring.
3. Skeptisk kristologi (ca. 6 av 45)
Seks har alvorlig tvil om eller avviser Jesu guddommelige natur. For dem er Jesus primært et ekstraordinært menneske — lærer, profet, eksempel. Påvirket av populær historisk-Jesus-forskning (blant annet A.N. Wilsons kontroversiell bok Jesus). De kan identifisere seg som kristne uten å tro på en guddommelig Jesus.
Hva lærer folk ikke av gudstjenesten?
Christies funn er ubehagelig for kirken: De fleste kirkegjengerene har ikke lært kalkedonsk ortodoksi — selv etter årtier med gudstjenestegang, trosbekjennelse og salmer.
Forklaringen er at liturgien er formulert i et implisitt ikke eksplisitt trinitarisk og kristologisk språk. Den sier ikke direkte «Jesus er Gud i ontologisk forstand». Funksjonalistene trekker andre slutninger fra det samme liturgiske materialet — og mener de tror det kirkens bekjennelse sier.
Uten eksplisitt undervisning — slik evangelikale gis i sine fellesskap — lærer folk typisk en monoteistisk, funksjonalistisk Jesusforståelse.
Teologisk implikasjon
Christie stiller spørsmålet åpent: Betyr dette at den nikensk-kalkedonske ortodoksien er irrelevant — eller at kirken har feilet i sin undervisning?
Et tredje svar: Kanskje er den funksjonelle kristologien teologisk legitimt. NT selv bærer vitnesbyrd om begge typer kristologi — den tidlige funksjonelle (Mark, Paulus’ tidlige brev) og den seinere ontologiske (Johannes, de pastorale brev). Og de fleste av Christies informanter trenger ikke en ontologisk guddom for å ha et levende og transformativt Jesusmøte.
Men Christies poeng er ikke å forsvare eller kritisere — det er å observere hva som faktisk foregår i kirkens menighetsseter.
Sammenheng med andre artikler
- kalkedon-kristologi — den ortodokse læren de fleste kirkegjengere ikke holder
- treenigheten — treenigheten som akademisk konstruksjon kontra folkelig religion
- historisk-jesus — den historisk-kritiske Jesusforskningens innflytelse på vanlige folk
- historisk-relativisme-kristendom — Kaufmans parallelle refleksjon
- inkarnasjon — inkarnasjonsläran som teologisk kjernepunkt
- bibeltolkning-innforing — leserposisjonens betydning
Kilder
- Christie-2007-ordinary-christology — Christie, A. (2007): «Who Do You Say I Am? Answers from the Pews», Journal of Adult Theological Education 4:2, s. 181–194
- TEOL2310-teologihistorie-oldkirken — kontekst for ortodoks kristologi