Harnack og spørsmålet om essensen
I år 1900 holdt Adolf von Harnack sine berømte forelesninger «Das Wesen des Christentums» — Kristendommens vesen. Bak tittelen ligger en forutsetning: at kristendommen har et vesen, en uforanderlig kjerne som kan avdekkes bak historiens mange lag.
Harnack var selv en av tidens fremste kirkehistorikere og visste godt at kristendommen hadde gjennomgått enorme forandringer. Men han mente likevel at man ved å skrelle av lag etter lag av seinere tradisjoner og korrupsjoner, kunne finne det opprinnelige, urene evangeliet.
Hans diagnose: Det store fallet skjedde på 200-tallet, da kristen tro ble transformert fra en levende bevegelse til et kredosystem:
Troen ble til en bekjennelse, hengivenheten til Kristus ble til kristologi, det brennende håpet om riket ble til en lære om udødelighet, profetene ble til teknikere i eksegese, de åndelige tjenerne ble til klerus, brødrene ble til legmenn…
For Harnack: Middelalderkirken er fallet. Det opprinnelige evangeliet er kjerne. Reformasjonen er gjenopprettelsen.
Den protestantiske «fall og gjenopprettelse»-metaforen
Harnacks posisjon er ikke unik — den er en variant av et gjennomgripende protestantisk mønster: fall og gjenopprettelse.
Tradisjonen falt på ett eller annet punkt. Den normative kjernen eksisterte før fallet. Reformasjonen — eller NT-kirken, eller urkirken — gjenopprettet det opprinnelige.
Ulike protestantiske tradisjoner plasserer fallet ulikt:
- Lutheranere/anglikanske: Fallet kom etter de fire første konsil. Nikea-bekjennelsen er normativ.
- Anabaptister/pinsebevegelsen: Fallet kom allerede i det 1. eller 2. århundre. Bare NT er normativt.
Men alle deler samme logikk: Sannheten ligger i fortiden. Normen er det opprinnelige.
Kaufmans utfordring
John Kaufman (Studia Theologica 2016) utfordrer denne logikken fra historikernes side.
Historisk studium viser at kristendommen alltid har vært i endring: Dens representanter har riktignok insistert på uforanderlig kontinuitet — men de faktiske teologiene, praksisene og kirkestrukturene har forandret seg radikalt fra generasjon til generasjon. Det er ingen periode der kristendommen var «ferdig» og bare videreformidlet seg uendret.
Konsekvensen: Det gir ikke historisk mening å peke på et bestemt punkt i fortiden og si «der er den normative kjernen». Enhver slik identifikasjon er allerede et teologisk valg, ikke en historisk observasjon.
Kaufmans konklusjon: Han avviser ideen om at religioner har en uforanderlig normativ kjerne. Som enhver menneskelig institusjon har kristendommen kontinuerlig tilpasset seg nye kontekster — selv om dens representanter hevder uforanderlig kontinuitet.
En beskjeden teologi
Kaufman avslutter med å skissere hva han kaller en «beskjeden teologi» (modest theology) informert av disse historistiske refleksjonene:
- Å vedkjenne at alle teologiske formuleringer er historisk betingede og kulturelt formet
- Å oppgi kravet om en uforanderlig kjerne som norm for all kristendom
- Å anerkjenne at kristendommen er et levende, foranderlig fenomen — ikke en essens som må bevares
- Likevel: å beholde noe — ikke alle tolkninger er like gyldige, og Kaufman er ikke relativist
Dette er ikke nihilisme. Det er ærlighet om kristendommens faktiske historiske natur.
Relevans
For bibellesning: Å lese Bibelen «slik det alltid har vært forstått» er selv en historisk posisjon. De «opprinnelige» tolkningene vi henter frem, er allerede valgt og tolket.
For kirkepolitikk: Påstanden om at «slik har kirken alltid lært» er historisk nesten alltid feil i detaljer — og Kaufmans historistiske blikk hjelper oss å se dette.
For dialog: Forskjeller mellom kristne tradisjoner er ikke avvik fra en original kjerne — de er alle historiske varianter.
Sammenheng med andre artikler
- tidligkristent-mangfold — mangfoldet i tidligkristendommen
- bibelens-tilblivelse — Bibelens tilblivelse som historisk prosess
- nikea-konsilet — konsilet som kanoniserer en bestemt kristologi
- bibeltolkning-innforing — hermeneutisk bevissthet om lesernes sted
- reformasjonen-og-doden — reformasjonens «tilbake til kilden»-logikk
Kilder
- Kaufman-2016-historisk-relativisme — Kaufman, J. (2016): «Historical relativism and the essence of Christianity», Studia Theologica, DOI: 10.1080/0039338X.2016.1172108
- TEOL2310-teologihistorie-oldkirken — historisk kontekst