Fra Nikea til Kalkedon: tre konsilier på 126 år
Det nikenske konsilet i 325 fastslo at Kristus er homoousios — av samme vesen som Faderen. Men det løste ikke alt. Det skapte nye spørsmål: Hvis Kristus er fullt guddommelig — hva er da hans menneskelighet? Har han en menneskelig sjel? Et menneskelig legeme? Og hvis han er fullt menneskelig — hvordan forholder de to naturene seg til hverandre?
Disse spørsmålene drev fire ekumeniske konsilier mellom 325 og 451:
| Konsil | År | Sted | Sak |
|---|---|---|---|
| Nikea I | 325 | Nikea (Tyrkia) | Arianisme; Kristus homoousios med Faderen |
| Konstantinopel I | 381 | Konstantinopel | Apollinarisme; Den Hellige Ånd bekreftet |
| Efesos | 431 | Efesos | Nestorianisme; Maria som Theotokos |
| Kalkedon | 451 | Kalkedon | Monofysittisme; to naturer i én person |
Konstantinopel 381: Apollinaris og «romdrakt-kristologien»
Etter Nikea oppstod et nytt problem. Apollinaris av Laodikea (ca. 315–392) ville forsvare Kristi guddom mot ariansk undergravning. Hans løsning: Kristus hadde ikke menneskelig nous (forstand/sjel) — Guds Logos erstattet den menneskelige sjelen.
Ehrman kaller dette «romdrakt-kristologi»: Ordet kledde seg i menneskekjøtt som en romdrakt — uten menneskelig sinn inni. Kristus ser menneskelig ut utenpå, men er det ikke innenfra.
Problemet: Hvis Kristus ikke hadde menneskelig fornuft, er han ikke fullt menneskelig. Og et klassisk frelsesargument sier: «Det som ikke er tatt opp, er ikke helbredet» (quod non assumptum, non sanatum — Gregor av Nazianz). Ufullstendig menneskelig natur = ufullstendig frelse.
Konstantinopel 381 fordømte apollinarismen og fastslo full guddommelig og full menneskelig natur.
Efesos 431: Nestorius, Kyril og Theotokos
Den neste store striden dreide seg om ett ord: Theotokos — «guds-bærer» eller «Guds mor» — om Maria.
Nestorius av Konstantinopel (ca. 381–451) avviste begrepet. Hans argument: Maria fødte et menneske, ikke Gud. Å si at Maria er «Guds mor» er å si at Guds natur ble født, lå i en krybbe, ble korsfestet. Men Gud kan ikke bli født, lide eller dø. Nestorius foretrakk Christotokos («Kristus-bærer»).
Kyril av Alexandria fant dette uakseptabelt. Hvis Kristus er én person, kan man ikke skille hans to naturer så skarpt at man sier «Maria fødte bare den menneskelige delen». Da er det ikke Kristus som ble født, men bare en menneskelig beholder for Logos. Og da er inkarnasjonen ikke ekte.
Efesos 431 bekreftet Theotokos og avsatte Nestorius. Men kompromisset var skjørt, og Kyrils tilbakevending til makten skjedde delvis gjennom bestikkelse.
Kyril og Nestorius fremstilte gjerne hverandres posisjon som mer ekstrem enn den var — Nestorius insisterte på to naturer og én person, men betonte distinksjonene; Kyril insisterte på enheten.
Kalkedon 451: definisjonen
Det store forsoningskonsilet. I 451 møttes ca. 500 biskoper i Kalkedon for å finne en formulering som inkluderte de viktigste partiene.
Kalkedon-definisjonen — norsk oversettelse (Skarsaune):
«I troskap mot de hellige fedre […] lærer og bekjenner vi samstemmig: den éne og samme Sønn, vår Herre Jesus Kristus, fullkommen i guddom, fullkommen i menneskelighet, sann Gud og sant menneske med en fornuftig sjel og et legeme, etter sin guddom vesensett (homoousios) med Faderen, etter sin menneskelighet vesensett (homoousios) med oss, lik oss i alt uten synden.»
Fire negative avgrensninger — de fire berømte adverbene:
- Uten sammenblanding (asynchytōs) — mot monofysittene: naturene smelter ikke sammen
- Uforvandlet (atreptōs) — mot monofysittene: den ene naturen endrer ikke den andre
- Uoppdelt (adiairetōs) — mot nestorianerne: de to naturene deler ikke Kristus i to
- Uten atskillelse (achōristōs) — mot nestorianerne: man kan ikke separere naturene
Formelen er negativ: Den sier hva Kristus ikke er. Den gir ingen positiv forklaring på hvordan to fullkomne naturer kan eksistere i én person. Det er bevisst — konsilet satte grenser uten å pretendere å løse mysteriet.
Konsekvenser og vedvarende splittelse
Kalkedon ble ikke akseptert av alle. Splittelsene den skapte lever ennå:
Østkirken (øst-syrisk / «nestoriansk»): Aksepterte ikke Efesos’ fordømmelse av Nestorius. Den assyriske kirke i øst holder fortsatt at Efesos var urettferdig.
Orienten (koptisk, etiopisk, armensk, syrisk-ortodoks): Aksepterte ikke Kalkedon. De holder en miafysittisk (ikke monofysittisk) kristologi: Kristus har én forenet natur av to, ikke to distinkte naturer. Disse kirkene kalles gjerne «orientriske ortodokse».
Den gresk-ortodokse og den latinske vestkirken: Aksepterte Kalkedon. Dette er grunnlaget for det vi i dag kaller «kalkedonsk kristologi» — standard i katolsk, ortodoks og protestantisk teologi.
Jenkins (2010) Jesus Wars viser dramatikken: Folkemengder av munker terroriserte konsilene, keisere ble myrdet for sin teologi, og hærer kjempet under kristologiske bannere. Doktrinen var ikke akademisk — den var politisk og sosialt brennbar.
Sammenheng med andre artikler
- nikea-konsilet — utgangspunktet for kristologistriden
- arianismen — det første store alternativet
- en-gud-fader-allmektig — treenighetsgrammatikken bak kristologien
- frelse-athanasius-augustin — frelseslogikken bak kristologidebatten
- kirken-ost-og-vest — konsekvensene for kirkens splittelse
- de-tre-oldkirkelige-bekjennelsene — bekjennelsestekstene i sin helhet
- athanasius — forsvareren av Nikea-ortodoksien
Kilder
- Ehrman-kristologi-24-25 — Nestorius’ brev til Kyril; innledning om kristologistriden
- Ehrman-konsilier-34-36 — konsilenes kanoner og bekjennelser
- Tanner-1990-konsilier — primærtekstene til Nikea, Konstantinopel, Efesos og Kalkedon
- Kalkedon-og-Athanasianum — Kalkedon-definisjonen og Athanasianum på norsk