Bibelen — oversikt
«All Skrift er innåndet av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferdighet.» — 2 Tim 3:16
Hva er Bibelen?
Bibelen er ikke én bok men et bibliotek — det greske ordet biblia betyr nettopp «bøkene». Det er en samling på 66 tekster (protestantisk kanon) skrevet over ca. 1400 år, på hebraisk, arameisk og gresk, av forfattere fra vidt forskjellige kulturer, kontekster og tidsepoker.
To hoveddeler:
Det gamle testamentet (GT) — 39 bøker (protestantisk), på hebraisk med noen arameiske avsnitt. Disse er de jødiske hellige skriftene TANAKH, som kristendommen arvet og leste i lys av Jesus. Se gamle-testamentet.
Det nye testamentet (NT) — 27 bøker, på gresk. Evangeliene, Apostlenes gjerninger, brevene og Åpenbaringen. Se det-nye-testamentet.
Hva Bibelen hevder om seg selv
Bibelen gjør påstander om sin egen karakter:
2 Tim 3:16 — «All Skrift er innåndet av Gud (theopneustos)» — bokstavelig «gudspust». Det er det eneste stedet NT bruker dette greske ordet.
2 Pet 1:21 — «For aldri er noen profeti blitt til ved et menneskes vilje. Men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud.»
Joh 10:35 — Jesus omtaler GT-tekster som «Guds ord».
1 Kor 2:13 — Paulus omtaler sin forkynnelse som formidlet «i ord lært av Ånden».
Bibelen presenterer seg altså ikke primært som menneskelig visdomslitteratur, men som Guds kommunikasjon til menneskene gjennom menneskelige forfattere.
Bibelen er ikke falt ned fra himmelen
Paradokset er at Bibelen samtidig er fullt ut menneskelig. Den bærer preg av sine forfatteres tid, kultur, språk og sjanger. Paulus skriver brev preget av sin retoriske bakgrunn. Salmistene skriver i sjangere som ligner mesopotamisk og egyptisk poesi. Evangelistene bruker litterære konvensjoner fra sin tid.
Dette er ikke et problem for den kristne troen — det er inkarnasjonens logikk: Som Guds ord ble menneskelig i Jesus, ble Guds ord menneskelig i Skriften. Fullt guddommelig og fullt menneskelig på én gang.
Tekstens tilblivelse og bevaring
Manuskripttradisjonen
Ingen originalmanuskripter fra Bibelens forfattere er bevart. Det vi har, er tusenvis av avskrifter fra ulike tidsperioder og geografiske områder.
GT: Den masoretiske teksten (MT) — standardteksten for det hebraiske GT, redigert av jødiske skriftlærde (masoretene) ca. 600–900 e.Kr. — er den primære tekstbasen.
NT: Over 5800 greske manuskripter er bevart — langt flere enn for noe annet antikt verk. De eldste fragmentene (Rylands P52) er datert til ca. 125 e.Kr.
Dødehavsrullene
Dødehavsrullene, funnet ved Qumran fra 1947, er over 1000 år eldre enn de tidligere kjente hebraiske manuskriptene — og viser slående overensstemmelse med den teksten vi har i dag. De bekrefter tekstens pålitelighet over tid.
Tekstkritikk
Tekstkritikk er den vitenskapelige disiplinen som sammenligner manuskriptvariantene for å rekonstruere den mest sannsynlig opprinnelige ordlyden. Det er ikke skepsis mot Bibelen — det er seriøs respekt for Guds ord i teksten. Se bibelens-tilblivelse.
Kanon — hvilke bøker tilhører Bibelen?
«Kanon» (gresk: kanōn, «målestokk») betegner samlingen av bøker som anerkjennes som autoritative hellige skrifter.
GT-kanon: Jødedommen etablerte sin kanon gradvis. Den protestantiske bibelen følger den hebraiske kanon (39 bøker). Katolikker og ortodokse inkluderer de deuterokanoniske/apokryfe bøkene (ca. 7–15 tilleggsbøker), basert på Septuaginta-tradisjonen.
NT-kanon: Prosessen var gradvis — de fleste bøkene var allerede allment akseptert på 100-tallet. Det 39. kanon-brev (Athanasius, 367 e.Kr.) er den første bevarte listen som tilsvarer våre 27 NT-bøker nøyaktig. Se nt-kanon.
Bibelen og oversettelse
Bibelen er verdens mest oversatte bok — tilgjengelig på over 700 språk i sin helhet, og med deler tilgjengelige på over 3500.
Oversettelse er ikke et nøytralt teknisk arbeid. Enhver oversetter tar tusenvis av valg som påvirker hvilken forståelse leseren møter. Dette gjelder spesielt:
Formell vs. dynamisk ekvivalens: Skal man ligge tett på kildetekstens form (formell), eller skal man gjengi meningen på en naturlig måte i målspråket (dynamisk)?
Teologiske valg: Beckmann (2019) viser i Jesus i oversettelsen at Bibelselskapets norske oversettelser i mange kristologisk sensitive tekster konsekvent velger formuleringer som er mer i tråd med kirkens tradisjonelle kristologi enn kildetekstens åpnere meningspotensial. Oversettelse er alltid tolkning. Se bibeloversettelse.
Norske bibeloversettelser: Fra reformasjonens Christian IIIs bibel (1550) via Bibelselskapet (1930, 1978/85) til Bibel 2011 — hvert steg har involvert nyskapende og omdiskuterte oversettelsesvalg. Aschim (2013) i Bibelen 3.0 dokumenterer prosessen bak Bibel 2011 innenfra.
Sjangre i Bibelen
Bibelen er ikke én sjanger men mange. Å lese en lov som om den var poesi, eller en profeti som om den var historisk kilde, er å lese feil. Sjangerbevissthet er nødvendig for god lesning:
| Sjanger | Eksempler | Tolkningsutfordringer |
|---|---|---|
| Narrativ/fortelling | Genesis, Evangeliene | Historisk? Teologisk? Begge deler? |
| Lov | 3 Mos, 5 Mos | Hva gjelder for kristne i dag? |
| Poesi/salmer | Salmenes bok, Høysangen | Bildespråk, parallellisme |
| Profeti | Jesaja, Åpenbaringen | Historisk kontekst, fremtidsaspektet |
| Visdomslitteratur | Ordspråkene, Job | Ikke dogmatikk — refleksjon |
| Brev | Paulusbrev | Situasjonsbetinget, men prinsippbærende |
| Apokalyptikk | Daniel, Åpenbaringen | Symbolspråk, ikke bokstavelig |
Se bibeltolkning-innforing for hermeneutisk metode.
Bibelens autoritet
Kristen tro knytter bibelens autoritet til dens karakter som Guds ord. Men «Guds ord» kan forstås på ulike måter:
Verbal inspirasjon / inerrancy: Hvert ord er inngitt av Gud; Bibelen er ufeilbarlig i alt den hevder — historisk, vitenskapelig og teologisk.
Infallibility: Bibelen er ufeilbarlig i det den hevder om frelse og tro, men er ikke ment å gi vitenskapelig eller historisk presisjon på alle punkter.
Funksjonell autoritet: Bibelen er autoritativ fordi den effektivt formidler Guds frelsende virkelighet og former Guds folk.
De fleste evangelikale holder en form for inerrancy; de fleste mainstreamprotestantiske kirker holder en form for infallibility; katolsk og ortodoks tradisjon legger større vekt på forholdet mellom Skrift og Tradisjon.
Slik bruker kristne Bibelen
Gudstjenestelig lesning: Skriften leses og forkynnes i gudstjenesten — en praksis som strekker seg tilbake til synagogen og urkirken. Se gudstjenesten.
Lectio divina: Klostertradisjonen la vekt på langsom, mediterende lesning der Guds Ånd får tale gjennom teksten.
Eksegese og bibelstudie: Systematisk undersøkelse av tekstens mening i dens historiske, litterære og teologiske kontekst.
Devotional reading: Daglig personlig lesning som næring for troen.
Sammenheng med andre artikler
- gamle-testamentet — GT oversikt
- det-nye-testamentet — NT oversikt
- nt-kanon — NT-kanonens tilblivelse
- bibelens-tilblivelse — teksttradisjon og kanon
- bibeltolkning-innforing — hermeneutikk
- bibeloversettelse — oversettelsesarbeidet
- evangeliene — de fire evangeliene
- historisk-jesus — historisk-kritisk forskning på Bibelen
Kilder
- Aschim-2013-bibelen-3-0 — Aschim, A. (red.) (2013): Bibelen 3.0. Verbum
- Beckmann-2019-jesus-i-oversettelsen — Beckmann, M. (2019): Jesus i oversettelsen. Portal forlag
- studier-personlige — egne studier og notater
- TEOL1010-bibeltolkning — hermeneutisk kontekst